Refleksjon
Den gode hyrdes søndag
av Sr. Kathleen Maire OSF
(Oversatt og redigert av S.G.)
Denne søndagen er kjent som den gode hyrdes søndag. For mange antyder bildet av den gode hyrde kjærlighet og omsorg. Men det er litt vanskelig for oss som lever i en moderne tid å forstå meningen i lesningen. Selv om vi har sett hjorden, er hyrdens rolle helt annerledes enn den var i gamle tider. Den gang måtte hyrden rette all sin oppmerksomhet på hjorden. Hans tid ble brukt til å lete etter steder hvor fårene kunne finne vann og mat, hvor de kunne unngå farlige tyver og ville dyr, hvor de kunne sove trygt om nettene. Men hyrden ble sett på med forakt av folk, fordi han levde utenfor storsamfunnet.
Jesus sier at han er den gode hyrde som setter sitt liv inn for fårene. Folk som hørte på ham, forsto hvilke farer hyrden måtte stå overfor. Hvis et vilt dyr kommer, må hyrden bestemme seg: enten redde seg selv ved å flykte, eller redde hjorden. Hyrden har bare sin stav eller steiner til å beskytte seg mot slike farer. Hvis et dyr er sultent, da er faren stor. Ideen om å ofre livet sitt for å ta vare på hjorden var ikke noe fremmed.
Jesus identifiserer seg fullstendig med den gode hyrde. Han sier: «Jeg er den gode hyrde» og benytterde samme ordene som Gud brukte da Han identifiserte seg for Moses. Sannsynligvis tror jødene at Jesus identifiserer seg med Gud, noe som ville vært blasfemisk. Uten å nøle erklærer Jesus at det ikke bare er hans oppgave, men selveste hans identitet som person, å gjete fårene. Og så radikalt som dette ser ut, blir det også sagt at han ikke bare er hyrde for Israel, men også har andre får som ikke tilhører denne hjorden. Med andre ord: hans misjon er universal. Han lever til beste for alle, ikke bare for Israelsfolket.
Denne tankegang satte en støkk i jødenes følsomhet. Gjennom hele dets historie ble Israel ansett som Guds utvalgte folk. Dets skrifter var fulle av historier om grusomheter fra dets fiender, som for eksempel forfølgelsen ved faraos soldater i Rødehavet. Og nå erklærer Jesus at Guds kjærlighet gjelder for alle, også de som ikke deler Israels historie. Han sier at hans kjærlighet er så stor at han er villig til å ofre sitt liv til beste for alle. Den gode hyrde er beredt til å ta seg av andre får med den samme dedikasjon som han har vist jødene.
Denne tankegang var helt ny for jødene, og faktisk fortsetter den å irritere oss den dag i dag. Selv om vi er villige til å akseptere at Guds kjærlighet er grenseløs, finner vi det vanskelig å tro at nettopp denne kjærligheten også omfavner de vi anser som onde, f. eks. morderne, narkohandlerne som selger døden til så mange, terroristene som er ansvarlige for uskyldiges død, en politimann som drepte en ubevæpnet ungdom. Det vakreste av Jesu lære skaper problemer for oss når vi ønsker å ta rettferdigheten i egne hender.
Vi er fremdeles i påsketiden med den gode nyheten om den oppstandne Kristus. Vi tror på livet etter døden, at standhaftigheten kan være født av svakhet, og at gleden etterfølger sorgen. Det er på tide å tro på mirakler. Særlig i de øyeblikkene i livet når vi trenger Jesu hjelp som mest kan vi trøste oss med hans egne ord: «Jeg er den gode hyrde».
Kilde: https://www.preacherexchange.com/homiliasdominicales2.htm