Refleksjon
3. Søndag i påsketiden B
av Sr. Kathleen Maire OSF
(Oversatt og redigert av S.G.)
Vi fortsetter i dag med beretningen om disiplene som kjente igjen Jesus på veien til Emmaus. De to disiplene var først redde, men etterhvert ble de overlykkelige, og vendte tilbake til Jerusalem for å berette til andre disipler om den oppstandne Jesus, som hadde vist seg for dem. De var ennå ikke ferdig med sin gjenfortelling av hendelsen, da Jesus dukket opp midt iblant dem. De ble forbløffet og redde, for Jesus som var død, viste seg nå for dem i live.
Evangeliet gir oss her et innblikk i Jesu ømhet. Han trøster dem som lider, idet han sier: «Fred være med dere». Han kjenner deres frykt og tvil, derfor inviterer han dem til å berøre hans sårmerker. Jesus ønsker å dempe deres tvil. Han er ikke et spøkelse. Han er av kjøtt og blod. Mot slutten spør han dem om de har noe å spise, og han setter seg ned for å spise sammen med dem.
Det er tydelig at disiplene ikke forstår oppstandelsens virkelighet, til tross for den oppstandnes tilstedeværelse. Jesus, den tålmodige Mesteren, fortsetter å forklare dem som han har forklart utallige ganger tidligere. Nå etter oppstandelsen at har funnet sted, forklarer han at han oppfylte Israels håp, ikke slik som folket hadde ønsket seg, men etter Guds plan. Evangelisten Lukas lærer oss at de må forstå at han som døde og oppstod fortsetter å leve blant dem.
Vi ser at disiplene grillet fisk. De har sannsynligvis vendt tilbake til sitt normale liv, og gjenopptatt sitt arbeid for å livnære seg og etablere rutiner der Jesus ikke er tilstedeværende. Det virker som om ingenting har endret seg. Maktstrukturene i romernes favør fortsetter som tidligere. Folk må fortsatt betale skatt. Jødiske religiøse lederne har fortsatt sine posisjoner i Jerusalem. Jesu tilhengere, som håpet på en Messias, føler seg lurt og desillusjonert. De trodde de ofret tre år av sine liv, for så å kunne innhøste fruktene, men deres drøm gikk opp i røyk. Men plutselig dukket Jesus opp, og deres liv forandret seg fullstendig.
Det same skjer også med oss. Vi har feiret påske og vi har sunget Halleluja, men så vender vi tilbake til vårt arbeid, til våre vante bekymringer og distraksjoner. Livet virker som før, og vi føler oss desillusjonerte og skuffet over at livet blir satt på vent grunnet Covid-pandemien med de strenge restriksjonene. Vi vender tilbake til rutiner og lever et gledeløst liv.
Men som det er i dagens evangelietekst, dukker Jesus opp iblant dem med disse trøstende ord: «Fredvære med dere». Jesus inviterer oss til å spise brødet og drikke vinen, hans kjøtt og blod. Han forklarer Skriftene for oss, og han blir igjen hos oss, han som er kilden til håp og liv. Han fortsetter å forklare betydningen av sin død og løftet om et evig liv.
I likhet med disiplene må vi slutte å lete etter ekstraordinære hendelser som bevis på Guds nærvær. Vi må gjenkjenne det ekstraordinære i dagligdagse hendelser, slik som et delt måltid.
Kilde: https://www.preacherexchange.com/homiliasdominicales2.htm