Refleksjon – 4. søndag i fastetiden År B
av Sr. Kathleen Maire O.S.F.
(Oversatt og redigert av S.G.)
Vi tenker generelt på fastetiden som en tid til å fokusere på våre feil for så å omvende oss. Dette er bra. Men i dag er Skriftene fylt med temaet om Guds barmhjertige kjærlighet. Gud gir oss frihet til å velge vår vei i livet. Men hvis vi går oss vill er Gud alltid i nærheten for åtilby sitt nærvær med ømhet og troskap.
Første lesning beretter om Israelfolkets utroskap. Vi hører de triste ordene: «I de dager ble alle lederne i Juda og prestene og folket mer og mer troløse og gjorde de samme avskylige ting som andre folkeslag…» Forfatteren bemerker at det de senere led av sine fiender var en straff, men folket angret i hele sin eksiltid. Gud var fortsatt trofast mot sin kjærlighet, og til slutt sendte han Kyrus, persenes konge, for å frigjøre dem og la dem vende tilbake til sitt land.
I brevet til efeserne insisterer Paulus på Guds barmhjertighet og kjærlighet. Han forklarer at Gud av ren raushet sendte Kristus for å frelse oss. Frelsen er ikke avhengig av våre gjerninger. Han sier at Gud sendte Kristus mens vi fremdeles var i synd. Guds barmhjertige kjærlighet er større enn våre synder. Han elsker oss til tross for våre synder og utroskap.
Og i evangeliet leste vi de vakre ordene som Jesus sa til Nikodemus: «Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Gud sendte jo sin Sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Jesus kom for å bringe oss lyset, frelsens lys, Guds kjærlighetens lys, skaperverkets skjønnhetens lys, lyset fra Guds nærvær alltid og under alle livets omstendigheter.
Vi vet at Guds kjærlighet er livets fundament, men vi ser at det fortsatt eksisterer mye synd i verden. Det er ikke bare personlig synd, men også sosial/strukturell synd, slik som den eksisterte på Jesu tid. Synd manifesterer seg i form av krig som setter uskyldige i fare. Synd viser sitt sanne ansikt i utnyttelse av fattige begått av store overnasjonale selskaper og banker som styrer økonomien i fattige land. Synd gir seg også til kjenne gjennom behandlingen av fargede mennesker begått av politiet og skolesystemet. Synd eksisterer i rike lands kontroll av naturressurser. Synd manifesterer seg i overgrep mot kvinner og menneskehandel. Synd viser seg gjennom forakt mot de fattige fra delstatlige og statlige myndighetene kontrollert av ressurssterke mennesker.
I fastetiden må vi sørge over personlige samt strukturelle synd som omgir oss og styrer oss. Vi må tenke på Guds barmhjertige kjærlighet som alltid er klar til å frelse oss om vi angrer. Vi tviler ikke på Guds generøsitet, men vi må gjøre det vi kan for å sørge over synd slik å kunne føre folket til anger og omvendelse.
Vi er kommet halvveis i fastetiden. Hvis vi tror at vi ikke allerede har gjort en god innsats for å innta et dypere forhold til Gud er det fremdeles tid. Det er aldri for sent å begynne på nytt for igjen å kunne kjenne Guds barmhjertige kjærlighet.
Kilde: https://www.preacherexchange.com/homiliasdominicales2.htm