Høytid: Kristi legeme og blod – Refleksjon av Sr. Kathleen Maire OSF

 

Refleksjon

Høytid: Kristi legeme og blod 

av Sr. Kathleen Maire OSF

 

(Oversatt og redigert av S.G.)

Vi vet at det å spise sammen med familie og venner er en dypt menneskelig handling. Vi trer inn i solidaritet med de som sitter rundt bordet. Det er ikke bare en måte å opprettholde helsen på, men også en åndelig berikelse. Vi deler jordens gaver, og samtidig gavene fra oss selv. Under et måltid forteller vi historier fra livene våre, fra dagens hendelser, og deler våre følelser med hverandre. Det er nesten ingen bedre måte å feire en stor begivenhet enn med et måltid. Så det er ingen overraskelse at Jesus innstiftet nattverden under et måltid.

En av de vakre sidene ved nattverden er at Jesus benyttet seg av daglige elementer for å gi oss tilgang til sin person. Han tok brødet, velsignet det og ga det til disiplene sine i et ritual som var kjent, og en integrert del av hans religion. Sikkert har han vært med på dette mange ganger i jødiske feiringer. Men i den natt da det siste måltidet fant sted, var dette ritualet blitt til livets sakrament. I kraft av hans egne ord forvandlet dette brødet seg til hans legeme etter å ha blitt nedbrutt og helet. Fra dette øyeblikket forenes de som samles rundt hans bord for å dele dette brødet, ikke bare deler de med ham, men også med hverandre.

Det er litt vanskeligere for oss i dag å forstå blodets betydning. De fleste av oss er redde for blod, vel vitende om de farene for overførbare sykdommene via blodvæsken. Men blod forstås også som livskraften. Vi vet at mange pasienter blir kurert av blodoverføring. Når vi snakker om Kristi blod, sikter vi til denne ideen om livskraften.

I messen fortærer vi Jesu legeme og blod. Rundt alterbordet går vi inn i denne hellige liturgiske handlingen og forkynner vår tro på den oppstandne Kristus. Vi forsamles som Guds familie og spiser ved samme bord. Vi deler den samme maten fordi vi deler verdigheten som Guds døtre og sønner. Vi spiser sammen fordi vår eksistens som Guds familie avhenger av brødet og vinen vi mottar.

Selve handlingen ved å sitte ved samme bord indikerer et nivå av tillit til hverandre. La oss erkjenne at Gud elsker oss alle, at det ikke er noen konkurranse mellom oss om Guds oppmerksomhet. La oss erkjenne at Gud opprettholder oss alle, fordi ingen er i stand til å leve alene. La oss erkjenne at Gud er midt iblant oss, ikke fordi vi er verdige, men fordi Gud elsker oss. Vi erkjenner at vi er ved bordet på invitasjon fra Gud, ikke etter vårt initiativ.

Å motta Jesu legeme og blod er ikke bare et privilegium. Det er også en forpliktelse til å leve etter Guds vilje. Eukaristien er en gave gitt til felleskapet, og vi må leve som ansvarlige medlemmer av dette felleskapet. La oss behandle hverandre med respekt og ære. Vi er en del av et felleskap som er forpliktet til å leve i erkjennelsen av Kristi nærvær i alle dets manifestasjoner. Å fortære Jesu legeme og drikke Jesu blod er som å tre inn i Guds sinn, og behandle hver enkelt som en refleksjon av sønnen Jesus.

Om en liten stund, her i messen, tar vi imot brødet som vil bli forvandlet til Jesu legeme, og vi vil drikke av kalken med hans blod. Måtte vi erkjenne vår Guds grenseløse barmhjertighet og takke Ham for det.

 

Kilde: https://www.preacherexchange.com/hd.htm