Refleksjon
7. søndag i påsketiden B
av Sr. Kathleen Maire OSF
(Oversatt og redigert av S.G.)
Jesu ord i evangeliet rører våre hjerter. Det er en manifestasjon av ønsker som Jesus har for sine disipler. Det er en del av Jesu bønn ved det siste måltid. Det er kvelden før hans død, og Jesus ber sin Far om beskyttelse for sine kjære venner. Han ber om at de skal ha samme enhet med Faderen som han selv har. Han ber om at de forblir trofaste og at ingen går tapt.
Jesus vet at disiplene skal gjennom en alvorlig krise når han skal gjennomgå sin lidelse og død. Disse vennene og kollegene kommer til å bli forvirret, desillusjonert og skuffet. De vil oppleve en følelse av forlatthet, selv etter oppstandelsen. De kommer til å føle tomhet i Jesu fravær, og de vil ønske at tingene blir som før. Deres verden kommer til å forandre seg fullstendig, og deres trosstyrke vil lide. Jesus tar innover seg alt dette i sin bønn.
I bønnen sier Jesus: «… men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, så de kan eie min glede, full og hel.» Han snakker om glede, håp, oppfyllelse, vel vitende om at disse utvalgte og elskede disiplene må revurdere sine prioriteringer, endre livsstil og skape et nytt fellesskap. Disiplene rundt bordet aner ikke hvor vanskelig de vil måtte leve, men Jesus vet og ofrer denne kjærlige bønnen til sin Far.
Vi kan i disiplenes situasjon se et gjenskinn av livet vårt. Det er stunder i vårt liv da vi er forvirret, skuffet og desillusjonerte. Det kan skje mange ganger, f.eks. etter bortgangen av en kjær, ektefellens svik, partnerens bedrag, tap av jobb eller en alvorlig sykdomsdiagnose. Livet vårt endres fullstendig, og vi har ikke lenger den tryggheten vi hadde før. Vi liker ikke det nye livet, men vi kan ikke endre det.
Det er i disse øyeblikkene vi må huske denne Jesu bønn. Han viste stor medfølelse for vennene sine, og han ba til sin Far på deres vegne. Vi kan være sikre på at Jesus alltid er ved vår side og går i forbønn hos Faderen på våre vegne. Det er en ny fase i livet vårt, og vi må på nytt bygge en tro som vil lede oss i denne tiden. I likhet med de første disiplene blir vi nødt til å akseptere nye utfordringer, og gjøre vår del i oppbyggingen av Guds rike her på jorden.
Gjennom denne vakre bønnen i sitt livs tyngste øyeblikk, gir Jesus oss sine ønsker. Jesus ønsker at disiplene, oss medregnet, skal ha en fullstendig enhet med Faderen, og at gleden og håpet ikke skal bli tatt bort, og at vi ikke skal gi opp sannheten. Jesus sier at han er Sannheten, det perfekte bildet av Faderen. I dette finner vi vårt kall og vår sikkerhet.
Kilde: https://www.preacherexchange.com/homiliasdominicales2.htm