Cardinal Basil Hume´s reflections
Holy Week
In Holy Week we think about the passion, death, and resurrection of Our Lord. We are not merely recalling historical events. We are not just re-enacting a pagean with no meaning. We are remembering and reflecting on these events in order that we may ourselves participate in the work of Christ. Our Lord was offering himself to God his Father, offering his love which he expressed through obedience – an obedience which included the acceptance of death. At the same time, he was passing through death to life so that you and I might share in his risen life.
We have to be involved in the offering of love which Christ made on the cross. In the sacrifice of the Mass we are provided with that opportunity. Through the sacraments, especially the Eucharist, we receive the risen life of Christ; indeed, in Holy Communion we receive the very author of that life.
Our chief thought on Maundy Thursday is the institution of the Mass. On Good Friday we think of the offering of Our Lord made of himself to his heavenly Father. On Holy Saturday we think of that risen life in which we share. In a sense, every time the Mass is celebrated, Holy Week is contained in its entirety.
***
Kardinal Basil Humes refleksjoner
Den stille uke
(Oversatt av S.G.)
I den stille uke tenker vi på Vår Herres lidelse, død og oppstandelse. Vi minnes ikke kun historiske begivenheter. Vi gjenkaller ikke bare en hendelse uten mening. Vi husker og reflekterer over disse hendelsene for at vi selv skal kunne delta i Kristi frelsesverk. Vår Herre ofret seg selv til Gud, sin Far, og tilbød sin kjærlighet, noe som han uttrykte gjennom lydighet – en lydighet som innebar å godta at Han måtte død. Samtidig gikk han gjennom døden til livet, slik at du og jeg kunne få del i hans oppstandelse.
Vi må ta del i kjærlighetsofferet som Kristus ga på korset. I messeofferet får vi den muligheten. Gjennom sakramentene, spesielt nattverden, mottar vi Kristi oppstandne liv; ja, i nattverd mottar vi selve dette livets opphav.
Vår hovedtanke på skjærtorsdag er innstiftelsen av messen. På langfredag tenker vi på at Vår Herre ofret seg selv til sin himmelske Far. På påskeaften tenker vi på det oppstandne livet vi deler. Hver gang messen feires, inneholder den på en måte den stille uke i sin helhet.
Kilde: “The mystery of the Cross”, Cardinal Basil Hume, Paraclete Press, 2000.