{"id":4606,"date":"2021-05-29T15:30:17","date_gmt":"2021-05-29T13:30:17","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4606"},"modified":"2021-05-26T13:33:30","modified_gmt":"2021-05-26T11:33:30","slug":"trefoldighetssondag-preken-av-wilfrid-stinissen-o-c","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4606","title":{"rendered":"Trefoldighetss\u00f8ndag – preken av Wilfrid Stinissen o.c."},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trefoldighetss\u00f8ndag<\/em><\/span><\/p>\n

GUD M\u00c5 V\u00c6RE TREENIG<\/strong><\/span><\/p>\n

Preken av Wilfrid Stinissen o.c.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

G\u00e5 derfor ut og gj\u00f8r alle folkeslag til<\/em><\/span><\/p>\n

disipler, idet dere d\u00f8per dem til Faderens<\/em><\/span><\/p>\n

og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn<\/em><\/span><\/p>\n

og l\u00e6rer dem \u00e5 holde alt det jeg har befalt dere.<\/em><\/span><\/p>\n

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.<\/em><\/span><\/p>\n

(Mt. 28:19-20)<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

For en tid siden hadde en avis en artikkel om svenskenes gudsbilde. Et antall mennesker var blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvordan ser Gud ut for deg?\u00bb \u00abGud ser ut som nissen\u00bb, svarte en av de som ble spurt, \u00abhan er en hvith\u00e5ret bestefar med skjegg, kledd i hvite kl\u00e6r.\u00bb For en annen er Gud en mer Michelangelo-inspirert figur lik den kraftige svevende mannen som fra skyene strekker fingeren ut til mennesket. For en er Gud som et stort uendelig hav, mens menneskene er en bekk som hardnakket baner seg vei for en dag \u00e5 g\u00e5 under i dette havet og bli en del av det.<\/span><\/p>\n

S\u00e5 godt som alle svensker er d\u00f8pt i Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn, og vet, eller burde vite, at Gud er treenig. Men n\u00e5r man sp\u00f8r dem hvordan Gud ser ut, er det ikke noe i svarene som minner om dette. Man snakker om Gud som om man ikke visste at han var treenig. Treenigheten er et abstrakt, d\u00f8dt begrep for mange, mange kristne.<\/span><\/p>\n

Merkelig nok har ingen av de spurte i avisen tenkt p\u00e5 Andrej Rubljovs treenighetsikon. Ikke det at Gud ser akkurat slik ut \u2013 intet bilde kan uttrykke hans vesen. Men den sier allikevel mye mer om Gud enn hva nissen gj\u00f8r.<\/span><\/p>\n

Tittelen p\u00e5 dette ber\u00f8mte ikonet er ikke \u00abDen hellige treenighet\u00bb. Man visste at treenigheten ikke kan fremstilles direkte p\u00e5 et ikon. Tittelen er \u00abAbrahams gjestfrihet\u00bb: Den viser de tre g\u00e5tefulle mennene som bes\u00f8kte Abraham ved eikelunden i Mamre (1 Mos 18:1-15). Men at Rubljov allikevel tenkte p\u00e5 treenigheten da han malte ikonet, fremg\u00e5r av noen detaljer som avviker fra beretningens bokstav. P\u00e5 bordet ser man nemlig ingen kaker og ingen ungkalv, som var den maten Abraham b\u00f8d sine gjester, men et beger, noe teksten ikke sier noe om. Og i begeret er det noe man ikke kan se med det blotte \u00f8ye, men ved hjelp av en lupe kan man skjelne et lam. I den hellige treenighets hjerte er Lammet som lar seg slakte.<\/span><\/p>\n

For et vidunderlig bilde av treenigheten! Disse tre mennene utstr\u00e5ler en hengivenhet for hverandre, en harmoni, en ydmykhet som er s\u00e5 stor at de, til tross for at de er tre stykker, er fullstendig ett i kj\u00e6rligheten. Og Lammet i deres midte viser hva kj\u00e6rlighet er. Kj\u00e6rlighet er \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 gi sitt liv for at den andre skal leve. I den hellige treenighet lever ingen for seg selv, men for hver og en gir sitt liv for de to andre.<\/span><\/p>\n

Hvis denne offerviljen ikke hadde v\u00e6rt til stede i den hellige treenighet, hadde Gud aldri skapt mennesket. For hva skjer n\u00e5r Gud skaper det? Det han skaper blir ikke en del av ham. Gud blir ikke st\u00f8rre ved \u00e5 skape. Hans eget vesen endrer seg ikke. Han forblir seg selv, og det hans skaper f\u00e5r ogs\u00e5 v\u00e6re helt og fullt seg selv. Til tross for at vi som skapte vesener n\u00f8dvendigvis er avhengig av Skaperen, gir Gud oss et visst m\u00e5l av uavhengighet. Og her viser hans offervilje og hans suverene gener\u00f8sitet seg. Vi f\u00e5r frihet, og evnen til \u00e5 bestemme og velge. Midt i v\u00e5r avhengighet av Skaperen, f\u00e5r vi v\u00e6re uavhengige.<\/span><\/p>\n

Men dermed tar Gud en enorm risiko. Et skapt vesen som er fritt kan jo velge Gud. Et slikt vesen kan leve i revolt mot Gud, kan hate i stedet for \u00e5 elske. Hvordan kan Gud fremdeles v\u00e6re Gud, dvs. den som har alt i sin h\u00e5nd, n\u00e5r det finnes mennesker som \u00f8delegger hans verk? Hvordan kan Gud v\u00e6re Gud n\u00e5r han maktesl\u00f8s m\u00e5 v\u00e6re vitne til at skaperverket blir \u00f8delagt av mennesket? Er det ikke slik at Gud, ved \u00e5 skape mennesket, undertegner sin egen d\u00f8dsdom? Menneskets frihet synes jo \u00e5 begrense Guds frihet. Mennesket kan gj\u00f8re hva det vil, og da kan Gud like lenger gj\u00f8re hva han vil. Gud synes ikke lenger allmektig, alts\u00e5 ikke lenger Gud, etter at han skapte mennesket. Mange mennesker tenker slik, og p\u00e5st\u00e5r at Gud er d\u00f8d.<\/span><\/p>\n

Men Gud er ikke d\u00f8d! Gud er fremdeles Gud, fordi han er treenig. I den gamle pakten var det umulig \u00e5 se hvordan Gud kunne ta risikoen med \u00e5 skape mennesket. Det gamle testamentets helvete var det steder der Gud ikke fantes, det stedet som befant seg utenfor Gud, som ikke hadde noe med Gud \u00e5 gj\u00f8re. I den nye pakten derimot, er det ikke lenger noe om ligger utenfor Gud, fordi Gud har selv steget ned i helvete. Men dette er bare mulig n\u00e5r Gud er treenig. Faderen og S\u00f8nnen elsker hverandre s\u00e5 inderlig at S\u00f8nnen kan opps\u00f8ke det bortkomne mennesket og forene seg med det i dets gudl\u00f8shet, uten at kj\u00e6rlighetsforholdet mellom Faderen og ham blir \u00f8delagt. Kj\u00e6rlighetsb\u00e5ndet mellom Faderen og S\u00f8nnen spennes og strekkes til det ytterste ved at S\u00f8nnen g\u00e5r bort fra Faderen og opps\u00f8ker den fortapte menneskeheten, men b\u00e5ndet slites ikke, fordi b\u00e5de Faderen og S\u00f8nnen er besjelet av den samme kj\u00e6rligheten som er Den Hellige \u00c5nd. Faderen lar sin S\u00f8nn g\u00e5 inn i helvete av kj\u00e6rlighet til mennesket. Og S\u00f8nnen elsker Faderen s\u00e5 h\u00f8yt at han kan g\u00e5 inn i dette helvete uten \u00e5 forr\u00e5de sin Far. Tvert imot, det er nettopp her hans kj\u00e6rlighet til Faderen n\u00e5r sine h\u00f8yeste muligheter: Han er beredt til \u00e5 avst\u00e5 fra samv\u00e6ret med sin Far for \u00e5 vinne tilbake det som var g\u00e5tt tapt for Faderen, og for at Faderen p\u00e5 den m\u00e5ten skal kunne v\u00e6re alt i alle.<\/span><\/p>\n

Hvis Gud bare hadde v\u00e6rt en, ville det v\u00e6re umulig for ham \u00e5 stige ned i menneskehetens avgrunn som er syndens avgrunn. Hvis Gud hadde steget ned i menneskehetens gudl\u00f8shet, forutsatt at det var mulig, ville Gud opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re Gud, og da ville alt v\u00e6rt tapt, b\u00e5de for Gud og for mennesket. Men hvis Gud er treenig, Fader, S\u00f8nn og \u00c5nd, da kan Faderen sende sin S\u00f8nn, ledsaget og besjelet av \u00c5nden, til verden. S\u00f8nnen avkler seg sin guddom og legger den i forvaring hos Faderen. Han identifiserer seg s\u00e5 fullstendig med mennesket og dets synd at han opplever hele menneskehetens forkastelse av Gud. For v\u00e5r skyld gj\u00f8r Faderen sin S\u00f8nn til synd, skriver Paulus, for at vi gjennom ham skal f\u00e5 Guds rettferdighet (2 Kor 5:21). Og S\u00f8nnen lar seg gj\u00f8re til synd for at ingenting skal g\u00e5 tapt for Faderen.<\/span><\/p>\n

Dersom det ikke hadde v\u00e6rt noen mulighet for \u00e5 vinne tilbake det fortapte, ville den syndige menneskeheten v\u00e6rt fortapt for alltid, og dermed ville Gud selv ha opph\u00f8rt med \u00e5 v\u00e6re Gud. Ved at S\u00f8nnen av kj\u00e6rlighet til sin Far avst\u00e5r fra sin Far og stiller seg midt i menneskehetens synd, er det fortapte plutselig ikke lenger fortapt. N\u00e5 er det plass til det fortapte i Gud selv. Jesus har jo v\u00e6rt fortapt, og han er Gud.<\/span><\/p>\n

Kanskje begynner vi \u00e5 ane at Guds vesens trefoldighet ikke er noen bisak. Bare en trefoldig Gud kan skape frie mennesker, for bare en trefoldig Gud kan overbygge den kl\u00f8ften som oppst\u00e5r n\u00e5r det frie mennesket begynner \u00e5 misbruke sin frihet mot Gud. Hvis Gud ikke hadde v\u00e6rt trefoldig hadde ikke v\u00e6rt til. Og da kanskje hadde ikke Jesus v\u00e6rt til, ikke Maria, ikke eukaristien, ikke Kirken.<\/span><\/p>\n

Hvem v\u00e5ger \u00e5 si at det ikke ang\u00e5r ham at Gud er treenig?<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilde<\/strong>: Wilfrid Stinissen, \u00abSom en skatt…\u00bb AIT Otta AS, 2000, s.118-120.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Trefoldighetss\u00f8ndag GUD M\u00c5 V\u00c6RE TREENIG Preken av Wilfrid Stinissen o.c.     G\u00e5 derfor ut og gj\u00f8r alle<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":4608,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[31,28,27,29],"tags":[],"class_list":["post-4606","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-betraktning","category-drive-in","category-preken","category-refleksjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4606","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4606"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4606\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4614,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4606\/revisions\/4614"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4608"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4606"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4606"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4606"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}