{"id":4533,"date":"2021-05-13T06:00:56","date_gmt":"2021-05-13T04:00:56","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4533"},"modified":"2021-05-13T10:46:44","modified_gmt":"2021-05-13T08:46:44","slug":"kristi-himmelfart-preken-av-wilfrid-stinissen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4533","title":{"rendered":"Kristi Himmelfart – Preken av Wilfrid Stinissen"},"content":{"rendered":"

Kristi Himmelfartsdag<\/em><\/span><\/p>\n

HIMMELEN<\/strong><\/span><\/p>\n

Preken av Wilfrid Stinissen<\/span><\/p>\n

Da han hadde sagt dette, ble han l\u00f8ftet opp mens de s\u00e5 p\u00e5, <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

og en sky skjulte ham for \u00f8ynene deres. <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

Da de stod og stirret opp mot himmelen og s\u00e5 etter ham idet han drog bort, <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

stod med ett to menn i hvite kl\u00e6r foran dem og sa: <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

\u00abGalileere, hvorfor st\u00e5r dere og ser opp mot himmelen? <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

han skal komme igjen p\u00e5 samme m\u00e5te som dere har sett ham fare opp til himmelen\u00bb <\/em><\/span><\/span><\/p>\n

(Apg 1, 9-11).<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/div>\n
 <\/div>\n
\n
I dagens episteltekst ber Paulus om at Gud m\u00e5 gi v\u00e5rt indre \u00f8ye lys, slik at vi kan se hvilket h\u00e5p han har kalt oss til, hvor rik og hellig arven er for de hellige (Ef, 18). Kirken innbyr oss til \u00e5 tenke mye p\u00e5 den herlige arven. Spesielt i dag vil den at v\u00e5re tanker skal v\u00e6re vendt mot det som er der oppe, ikke det som er p\u00e5 jorden (Kol 3,2). H\u00e5pet om et himmelsk liv etter v\u00e5r d\u00f8d hjelper oss til ikke \u00e5 gi opp, til ikke \u00e5 miste et sekund under v\u00e5re forberedelser p\u00e5 jorden, til \u00e5 d\u00f8 med glede, hver dag, til og med den siste dagen.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Hvorfor er man s\u00e5 lykkelig i himmelen?<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Himmelens fullkomne glede er f\u00f8rst og fremst en frukt at vi da skal se Gud som han er (1 Joh 3,2). \u00abN\u00e5 ser vi som i et speil, i en g\u00e5te\u00bb, skriver Paulus, \u00abda skal vi se ansikt til ansikt. N\u00e5 forst\u00e5r jeg stykkevis, da skal jeg forst\u00e5 fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut\u00bb (1 Kor 13,12).<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
\u00c5 se betyr ikke at vi betrakter Gud utenfra. Gud er ikke utenfor oss. Vi er allerede i Gud og Gud i oss. Men da f\u00e5r vi se det, umiddelbart og klart. Vi f\u00e5r oppleve at vi \u00f8yeblikk for \u00f8yeblikk blir skapt av ham. Og ikke bare det! Vi f\u00e5r oppleve hvordan vi blir guddommeliggjort innenfra, hvordan treenighetens liv er v\u00e5rt eget liv. Vi er ikke bare tilskuere til de tre guddommelige Personenes innbyrdes kj\u00e6rlighetsforhold, nei, vi er med, vi tar del i dette livet. Sammen med Jesus, i S\u00f8nnen, f\u00f8des vi av Faderen og sammen med Jesus sier vi v\u00e5rt \u00abAbba, Far\u00bb og str\u00f8mmer tilbake til ham. Og dette skjer i en atmosf\u00e6re av usigelig varme og glede som er Den Hellige \u00c5nd.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Her p\u00e5 jorden er vi f\u00f8rst og fremst oppmerksomme p\u00e5 oss selv, p\u00e5 tingene, v\u00e5re medmennesker, og i beste fall aner vi bak og i alt dette Gud som alle tings dybdedimensjon. I himmelen er det omvendt: Der kan Gud og alt det andre ham sees umiddelbart. Vi ser Gud som den gavmilde, selvutslettende, ut\u00f8mmelige kilden til alt som er til, som er praktfull fontene som hele skapelsen str\u00f8mmer frem fra. Og samtidig ser vi ham som m\u00e5let for alt: Alt str\u00f8mmer tilbake til ham og finner sin salighet i \u00e5 overgi seg til ham.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
\u00c5 betrakte Gud kan aldri bli kjedelig! Det er nok \u00e5 huske p\u00e5 at gudsvisjonen inneb\u00e6rer \u00e5 se hele skapelsen i ham, for \u00e5 forst\u00e5 hvor t\u00e5pelig en slik tanke er. Gud er s\u00e5 rik at livet i himmelen m\u00e5 v\u00e6re en evig overveldende overraskelse. Som blinde hvis \u00f8yne plutselig blir \u00e5pnet og for f\u00f8rste gang kan beundre naturens skj\u00f8nnhet, som d\u00f8ve som plutselig kan h\u00f8re og komme i ekstase n\u00e5r man spiller Mozart for dem, slik er man alltid i himmelen. Der er alt nytt, friskt og overraskende, hele tiden. Det er en utrolig dynamikk i det \u00e5 se p\u00e5 Gud. Man ser ikke p\u00e5 et ur\u00f8rlig landskap, man lever med i det evig nye, guddommelige livet. Ikke noen steder finnes det mye liv som i Gud. I ham har alt liv sitt opphav. \u00c5 bli f\u00f8dt, noe som forekommer en eneste gang i menneskets liv, og \u00e5 frembringe nytt liv, noe som skjer h\u00f8yst noen f\u00e5 ganger, skjer uopph\u00f8rlig i Gud. Hvert eneste sekund skjenker Faderen selv til s\u00f8nnen, og hvert sekund tar S\u00f8nnen imot seg selv av Faderen.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
\u00c5 se Gud inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 se Jesus for Jesus er Gud. Spesielt Paulus beskriver det himmelske livet som et samv\u00e6r med Jesus. \u00abJeg har lyst til \u00e5 bryte opp herfra og v\u00e6re sammen med Kristus, for det er s\u00e5 mye bedre\u00bb (Fil 1,23). \u00abMen vi er ved godt mot, og helst vil vi v\u00e6re borte fra kroppen og hjemme hos Herren\u00bb (2 Kor 5,8). If\u00f8lge Jesu ord er dette samv\u00e6ret et festm\u00e5ltid. Verden er Faderen, og i siste instans rettes alle blikk mot ham. Men ingen m\u00e5 glemme at det handler om en bryllupsfest. \u00abHimmelriket kan lignes med en konge som skulle holde bryllup for sin s\u00f8nn\u00bb (Matt 22,2). S\u00f8nnen som feirer bryllup er Jesus, og bruden, som inspirert av \u00c5nden, har ventet p\u00e5 bryllupet hele sitt liv, er Kirken. N\u00e5 trenger den ikke lenger rope: \u00abKom, Herre Jesus!\u00bb Den er n\u00e5 for alltid forent med sin Brudgom.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Det er enda et gledestema i himmelen: Der lever vi med et forherlighet legeme i en forherliget verden. Vi vet at v\u00e5rt legeme skal st\u00e5 opp. Kirkefedrene har ofte understreket at det er det samme legeme som her p\u00e5 jorden har kjent glede og smerte som skal vekkes til live.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
Hvordan kommer v\u00e5rt legeme til \u00e5 se ut i himmelen? Paulus gir oss beskjed: \u00abHan [Jesus Kristus] skal forvandle v\u00e5rt svake og forgjengelige legeme s\u00e5 det blir likt det legeme han har i herligheten\u00bb (Fil 3,21). I f\u00f8rste Korinterbrev gir han n\u00e6rmere detaljer: \u00abDet som blir s\u00e5dd, er forgjengelige men det som st\u00e5r opp er uforgjengelig. Det blir s\u00e5dd i van\u00e6re, men det st\u00e5r opp i kraft (\u2026) Det f\u00f8rste menneske [Adam] var fra jorden og dannet av jord det annet menneske [Kristus] er fra himmelen. Slik det mennesket var, som var dannet av jord, slik ogs\u00e5 de andre som er dannet av jord. Og slik den himmelske er, slik skal de himmelske v\u00e6re\u00bb (1 Kor 15, 42-43, 47-48). Jesu oppstandelse er alts\u00e5 modell for v\u00e5r oppstandelse. \u00abHan er opphavet den f\u00f8rstef\u00f8dte av de d\u00f8de, s\u00e5 han i ett og alt kan v\u00e6re den fremste\u00bb (Kol 1,18).<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
N\u00e5r Paulus snakker om et \u00ab\u00e5ndelig\u00bb legeme, mener han ikke et legeme i himmelen skulle v\u00e6re mindre legemlig\u00bb, men at det er et helt gjennomlyst av \u00c5nden. Allerede her p\u00e5 jorden er det ulike grader av \u00e5ndelighet i ulike legemsdeler. H\u00e5ret og neglene er det mindre \u00e5ndelige enn \u00f8ynene som er sjelens speil. I himmelen er det ikke menneskets \u00e5nd men Den Hellige \u00c5nd som gjennomlyser hele legemet. Ved at legemet er gjennomlyst av Den Hellige \u00c5nd for det nye egenskaper som vi ikke eller knapt nok kan forestille oss. Det vil da ta del i \u00e5ndens frihet, det er ikke lenger en skjerm som gjemmer det man b\u00e6rer inni seg den viser og \u00e5penbarer den indre verden.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Alt det positive fra v\u00e5rt jordiske liv kommer til \u00e5 v\u00e6re innrisset i v\u00e5rt himmelske legeme. Martyrene b\u00e6rer sitt martyrtegn, ikke som blodige s\u00e5r, men som \u00e6restegn. Liksom Jesus i all evighet viser sitt stigma for Faderen og helgenene som et tegn p\u00e5 sin kj\u00e6rlighet, s\u00e5 opplever ogs\u00e5 martyrene gleden av \u00e5 f\u00e5 b\u00e6re sine stigma for alltid som bevis p\u00e5 sin kj\u00e6rlighet til Herren.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Men oppstandelsen ang\u00e5r ikke bare det menneskelige legeme, den omfatter hele skapelse. Alt det skapte lengter etter \u00e5 f\u00e5 delta i den frihet som Guds barn skal eie (Rom 8,21). Et forherlighet legeme forutsetter en forherlighet verden. Denne nye skapelsen kommer helt og holdent til \u00e5 v\u00e6re helgenenes eiendom. Det finnes ikke lenger noen motstand i materien, ingen hemmeligheter, intet m\u00f8rke. Det alle kulturer strever etter \u00e5 beherske og humanisere materien, f\u00e5r man der som en ren gave. Alt synger om Guds kj\u00e6rlighet, hver farge reflekterer Guds uskapte lys. Der blir det virkelig sant at mennesket er skaperverkets konge: Alt bukker og b\u00f8yer seg etter dets vilje. Der tar vi del i Guds skapende kraft og f\u00e5r selv forme verden. Denne fullkomne beherskelsen av verden og materiens fullstendige formbarhet, vil v\u00e6re en kilde til stor glede.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Men det er noe som er enda viktigere: Samv\u00e6ret med alle helgenene. V\u00e5rt liv p\u00e5 jorden er alltid et liv i samv\u00e6r med andre. Ved oppstandelsen trer denne menneskeheten inn i himmelen sammen med oss. Der kommer det til \u00e5 vise seg at n\u00e5den, som Thomas Aquinas sier, alltid er en \u00abgratia fraterna\u00bb, en samv\u00e6rs-stiftende n\u00e5de. Allerede her p\u00e5 jorden er samv\u00e6ret en glede, og vennskap er en Guds mest dyrebare gaver. Men ikke en gang i det dypeste vennskap er det en absolutt \u00e5penhet, en total gjennomsiktighet overfor hverandre. Man lykkes aldri \u00e5 avdekke hele sitt indre liv. Slik er det ikke i himmelen. Der str\u00e5ler man ut alt man tenker og f\u00f8ler. Og det er det man vil, for tilliten er total. Charles de Focaulds ideal, \u00e5 v\u00e6re \u00abfr\u00e8re universal\u00bb, en universell bror eller s\u00f8ster, blir da en virkelighet for alle.<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
De symbolene vi m\u00f8ter i Johannes\u2019 \u00e5penbaring tyder p\u00e5 en uutsigelig glede som har sitt utspring i samv\u00e6ret med Jesus, Maria og helgenene. Det nye Jerusalem er en Kristusby der man stadig har fest, med musikk og dans, og en storartet liturgi. Der finnes det ingen angst, ingen natt, ingen sorg. Der er det fylde av liv: Livets tre b\u00e6rer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver m\u00e5ned (22,2). Og Jesus st\u00e5r i sentrum og tilh\u00f8rer hver og en p\u00e5 samme tid: Hans navn skal v\u00e6re p\u00e5 pannen til hver og en av helgenene (22,4).<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/div>\n
Slik er v\u00e5rt h\u00e5p, dette er den herlige arven som Paulus skriver om. Ville ikke livet ha v\u00e6rt lysere om vi s\u00f8kte litt mer etter det som er der oppe, der Kristus sitter p\u00e5 Guds h\u00f8yre side?<\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
 <\/span><\/div>\n<\/div>\n
\n
Kilde<\/strong>: \u00abSom en skatt\u2026 prekener av Wilfrid Stinissen\u00bb<\/em><\/span><\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kristi Himmelfartsdag HIMMELEN Preken av Wilfrid Stinissen Da han hadde sagt dette, ble han l\u00f8ftet opp mens de s\u00e5 p\u00e5,<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":4389,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[31,27,29],"tags":[],"class_list":["post-4533","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-betraktning","category-preken","category-refleksjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4533","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4533"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4533\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4541,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4533\/revisions\/4541"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4533"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4533"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4533"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}