{"id":4358,"date":"2021-04-01T05:00:29","date_gmt":"2021-04-01T03:00:29","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4358"},"modified":"2021-03-31T11:42:56","modified_gmt":"2021-03-31T09:42:56","slug":"skjaertorsdag-preken-v-wilfrid-stinissen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=4358","title":{"rendered":"Skj\u00e6rtorsdag-preken v\/ Wilfrid Stinissen"},"content":{"rendered":"

Skj\u00e6rtorsdag<\/span><\/em><\/p>\n

JESUS VASKER DISIPLENES F\u00d8TTER<\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Han hadde elsket sine egne <\/em><\/span><\/p>\n

som var i verden, og han elsket dem <\/em><\/span><\/p>\n

helt til det siste (Joh 13:1)<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/em><\/span><\/p>\n

Gjennom hele det liturgiske \u00e5ret f\u00e5r vi i messens lesninger h\u00f8re om hvordan Jesus elsker sine egne. Han elsker dem ved \u00e5 undervise, formane og helbrede dem, ved \u00e5 la dem oppleve tryggheten av hans n\u00e6rv\u00e6r. I dag f\u00e5r vi h\u00f8re at Jesus elsker dem helt til det siste, og vi f\u00e5r vite hva som skjer n\u00e5r man elsker noen til det siste.<\/span><\/p>\n

Johannes, som er den eneste av evangelistene som skriver om fotvaskingen, begynner sin beretning med en h\u00f8ytidelig innledning: \u00abJesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans h\u00e5nd, og at han var utg\u00e5tt fra Gud og gikk til Gud.\u00bb Jesus, som hadde utg\u00e5tt fra Faderen for \u00e5 hente inn og gjenvinne verden som hadde kommet bort fra Faderen, vender n\u00e5 tilbake til sin Fader med verden i sine armer. Dette er et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk i menneskehetens historie, det er til og med historiens midtpunkt og h\u00f8ydepunkt. Alt som kom f\u00f8r dette \u00f8yeblikket har ventet p\u00e5 og stebet fremover mot det, og alt som kom etter er en f\u00f8lge og en frukt av det som skjedde i dette \u00f8yeblikket.<\/span><\/p>\n

Gud har en forkj\u00e6rlighet for tallet tre. Det er ikke overraskende. Gud er jo selv trefoldig. P\u00e5 samme m\u00e5te er ogs\u00e5 hans siste og avgj\u00f8rende gjerning et dram i tre akter. Den f\u00f8rste akten er fotvaskingen, den andre er innstiftelsen av nattverden, og den tredje er Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset. Disse tre aktene er ett, de utgj\u00f8r til sammen ett <\/em>drama, liksom Faderen, S\u00f8nnen og Den Hellige \u00c5nd er en <\/em>Gud. Johannes mener ikke at vi m\u00e5 vente p\u00e5 oppstandelsen for \u00e5 betrakte dramaet som avsluttet. Nei, det er p\u00e5 korset, umiddelbart f\u00f8r han b\u00f8yer hodet og overgir sin \u00e5nd til Faderen at Jesus sier: \u00abDet er fullbrakt!\u00bb (Joh 19:30). Allerede n\u00e5r han henger p\u00e5 korset begynner han \u00e5 dra alle til seg (12:32). Oppstandelsen viser at Jesus er kommet frem til sin Fader, at Faderen har tatt imot S\u00f8nnens offer. Oppstandelsen er p\u00e5 en m\u00e5te Faderens applaus etter dramaets slutt.<\/span><\/p>\n

Dramaets tre akter har egentlig samme innhold, men hver akt har sin egen uttrykksm\u00e5te. N\u00f8kkelordet som oppsummerer hele dramaet er kj\u00e6rlighet, eller snarere: kj\u00e6rlighet til det siste. \u00abHan elsket dem helt til det siste<\/em>.\u00bb P\u00e5 tre ulike m\u00e5ter viser og anskueliggj\u00f8r Jesus den ytterste kj\u00e6rlighet. Hver m\u00e5te forklarer og tydeliggj\u00f8r de to andre, og henviser til dem, liksom de tre Personene i Gud henviser til hverandre. Og ingen av dem kan forst\u00e5s uten de to andre. F\u00f8rste akt viser oss at kj\u00e6rlighet er \u00e5 v\u00e6re alles tjener, den andre at kj\u00e6rlighet er \u00e5 gi sitt legeme og sitt blod. Det er et crescendo i dette dramaet som n\u00e5r sitt klimaks i tredje akt n\u00e5r soldaten stikker Jesus i siden med lansen og blodet fra Guds hjerte renner ut over verden. Allikevel er p\u00e5 en m\u00e5te alt sagt allerede i f\u00f8rste akt. Men for oss er det n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 hele dramaet for \u00e5 forst\u00e5 innholdet i f\u00f8rste akt, for \u00e5 forst\u00e5 at kj\u00e6rligheten ikke setter noen grenser for sin tjeneste. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi m\u00e5 h\u00f8re hele musikkstykket for \u00e5 forst\u00e5 innledningens betydning, og for at vi senere skal kunne kjenne igjen de f\u00f8rste ansatsene til stykkets egentlige tema allerede i stykkets begynnelse. Men fra Guds side sies alt p\u00e5 en gang. Hvert ord fra ham er preget av hans uendelighet.<\/span><\/p>\n

Kirken har alltid v\u00e6rt klar over enheten i disse tre aktene. Derfor n\u00f8ler den ikke med \u00e5 la oss lese beretningen om fotvaskingen i dag, til tross for at vi p\u00e5 skj\u00e6rtorsdag feirer innstiftelsen av nattverden. Fotvaskingen og nattverden sier det samme, de uttrykker den samme ytterste kj\u00e6rlighet.<\/span><\/p>\n

\u00abDa reiser han (Jesus) seg fra m\u00e5ltidet,\u00bb skriver Johannes, \u00ablegger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.\u00bb Denne enkle gesten sier alt. Jesus avst\u00e5r fra sin verdighet. Sin guddommelige verdighet har han allerede avst\u00e5tt fra gjennom inkarnasjonen, n\u00e5 avst\u00e5r han ogs\u00e5 fra sin \u00abmenneskelige verdighet\u00bb. \u00c5 vaske sin herres f\u00f8tter var noe som bare kunne kreves av en slave som ikke var j\u00f8de. En j\u00f8disk slave betraktet dette som uforenlig med sin verdighet og kunne ikke v\u00e6re forpliktet til det. Jesus vasker ikke sin herres f\u00f8tter, men sine disiplers. Han avsl\u00f8rer derved Guds vesen. Gud vil v\u00e6re menneskets tjener. Samtidig snur han opp ned p\u00e5 v\u00e5rt begrep om menneskelig verdighet. N\u00e5r Gud selv antar en tjeners skikkelse, kan det ikke v\u00e6re under v\u00e5r menneskelige verdighet \u00e5 bli andres tjenere. Det er \u00e5 tjene er tvert imot guddommelig. Om vi bare kunne forst\u00e5 en liten br\u00f8kdel av det Jesus her fors\u00f8ker \u00e5 l\u00e6re oss! Vi klager n\u00e5r vi blir ydmyket, men det vi kaller ydmykelse er egentlig opph\u00f8yelse. N\u00e5r vi engang har forst\u00e5tt at det h\u00f8rer til Guds vesen \u00e5 ydmyke seg burde vi betrakte det som en \u00e6re n\u00e5r vi blir forvist til den siste plassen. Da er vi jo sammen med Gud.<\/span><\/p>\n

Det tragiske er at mennesket ikke bare vegrer seg for \u00e5 etterligne Gud ved \u00e5 tjene sine medmennesker, men at det ikke en gang vil la seg tjene av Gud. Gud vil tjene oss og vi avviser hans tjenester. Vi ser det hos Peter som representerer alle disiplene. \u00abHerre, vasker du mine f\u00f8tter?\u00bb Allikevel ligger det noe fint i Peters reaksjon, noe som ofte mangler i v\u00e5r motvilje mot \u00e5 la oss tjene av Gud. Peter har en s\u00e5 dyp respekt for sin Mester at han ikke holder ut tanken p\u00e5 \u00e5 se ham liggende ved sine f\u00f8tter. Han kjenner at han ikke er tilstrekkelig ren til \u00e5 bli ber\u00f8rt av ham som er s\u00e5 helt igjennom ren. Noe av denne reaksjonen uttrykker vi n\u00e5r Kirken lar oss si, like f\u00f8r vi tar imot nattverden: \u00abHerre, jeg er ikke verdig.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi da virkelig mener det vi sier, om vi virkelig kjenner den uendelige kl\u00f8ften som er mellom ham som er helt ren, og oss, urene vesener.<\/span><\/p>\n

Samtidig viser Peters reaksjon at han enn\u00e5 ikke har forst\u00e5tt noe av det som er mening med Jesu messiaskall. Jesus er kommet for \u00e5 vaske oss rene i sitt blod. Men Peter skjemmes for \u00e5 vise sine tilsmussede f\u00f8tter. Vi m\u00e5 ikke glemme at den historiske fotvaskingen p\u00e5 denne f\u00f8rste skj\u00e6rtorsdagen var preget av en helt annen realisme enn den som skjer i dag i s\u00e5 mange av v\u00e5re kirker. Hadde disiplene visst hva Jesus ville gj\u00f8re med dem, hadde de uten tvil vasket sine f\u00f8tter f\u00f8r de la seg til bords. Til og med i dag pleier de som velges ut til \u00e5 representere disiplene ved fotvaskingen \u00e5 vaske sine f\u00f8tter med omhu f\u00f8r messen. Ingen vil st\u00e5 der med den skammen det er \u00e5 bli avsl\u00f8rt som uren. Dette er nok forst\u00e5elig n\u00e5r det gjelder den liturgiske fotvaskingen. Men n\u00e5r det er sp\u00f8rsm\u00e5l om det fotvaskingen betyr, nemlig at Jesus vil rense oss fra v\u00e5re synder, da m\u00e5 vi overvinne v\u00e5r skam, og erkjenne og vise v\u00e5r synd. Vi kan ikke selv vaske oss rene for v\u00e5r synd, vi m\u00e5 la oss tjene av Gud.<\/span><\/p>\n

Vi ser jo alle at fotvaskingen ogs\u00e5 er et bilde p\u00e5 skriftem\u00e5let. Uten bevisstheten om synd og bekjennelsen av synd blir det ikke noe skriftem\u00e5l. Det f\u00f8les ydmykende \u00e5 bekjenne sin synd, men heller enn \u00e5 feste oss ved den lille ydmykelsen Gud tar p\u00e5 seg, han som kneler ved v\u00e5re f\u00f8tter som en slave, og selv vasker oss.<\/span><\/p>\n

Det finnes ikke ord som kan uttrykke Guds vesen. Det er lett \u00e5 si at Gud er kj\u00e6rlighet. Ofte vet vi jo ikke engang hva kj\u00e6rlighet er, eller hva det inneb\u00e6rer. Men i stedet for \u00e5 benytte seg av mange ord tyr Jesus til handling. Han sier ikke at han elsker, han viser det, gj\u00f8r det. Og han viser at kj\u00e6rlighet er \u00e5 frivillig v\u00e6re den minste, \u00e5 v\u00e6re alles tjener.<\/span><\/p>\n

\u00abJeg har gitt dere et forbilde,\u00bb legger Jesus til, \u00abSlik jeg har gjort mot dere, skal ogs\u00e5 dere gj\u00f8re.\u00bb<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilde: <\/span><\/strong>«Som en skatt…Prekener av Wilfrid Stinissen», AIT Otta AS, 2000.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skj\u00e6rtorsdag JESUS VASKER DISIPLENES F\u00d8TTER   Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":4389,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[28,27],"tags":[],"class_list":["post-4358","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-drive-in","category-preken"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4358","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4358"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4358\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4390,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4358\/revisions\/4390"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4358"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4358"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4358"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}