{"id":3946,"date":"2021-01-10T10:30:40","date_gmt":"2021-01-10T09:30:40","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3946"},"modified":"2021-01-10T10:32:10","modified_gmt":"2021-01-10T09:32:10","slug":"herrens-dap-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3946","title":{"rendered":"Herrens d\u00e5p"},"content":{"rendered":"

Herrens d\u00e5p<\/em><\/span><\/p>\n

DU ER MIN ELSKEDE S\u00d8NN<\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/strong><\/span><\/p>\n

P\u00e5 den tid kom Jesus fra Nasaret <\/em><\/span>i <\/em><\/span><\/p>\n

Galilea og ble d\u00f8pt av Johannes i <\/em><\/span><\/p>\n

Jordan (Mark 1:9)<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/em><\/span><\/p>\n

 <\/em><\/span><\/p>\n

Markus er den eneste evangelisten som lar sitt evangelium begynne med Jesu d\u00e5p. Riktignok sier han f\u00f8rst noen ord om Johannes d\u00f8peren, men det gj\u00f8r han bare for \u00e5 vise at det er et b\u00e5nd mellom Jesus og den gamle pakten. Hele Israels profetiske tradisjon som begynner med Elia, og som if\u00f8lge profeten Malaki ogs\u00e5 slutter med Elia, er konsentrert i Johannes d\u00f8perens person: \u00abSe, jeg sender profeten Elia til dere f\u00f8r Herrens dag kommer, den store og skremmende\u00bb (4:5). Senere sier Jesus om Johannes d\u00f8peren: \u00abOm dere vil tro det: Han er den Elia som skulle komme\u00bb (Matt 11:14). Markus p\u00e5peker at Johannes d\u00f8peren var kledd i kappe av kamelh\u00e5r og at han hadde et l\u00e6rbelte om livet (1:6), n\u00f8yaktig det som if\u00f8lge Andre Kongebok var typisk for Elia (1:8).<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

At Jesus n\u00e5 kommer til Johannes for \u00e5 la seg d\u00f8pe av ham, viser at han ikke er kommet for \u00e5 oppheve loven eller profetene, men for \u00e5 oppfylle dem (Matt 5:17). Det er riktig at han kommer med noe helt nytt, han d\u00f8per med Hellig \u00c5nd, mens Johannes bare d\u00f8per med vann (Mark 1:8). Men det nye knytter an til det gamle. Jesus avviser ikke Johannes\u2019 d\u00e5p, men g\u00e5r igjennom den for s\u00e5 \u00e5 oppl\u00f8fte og forvandle den.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Gj\u00f8r han det ikke alltid p\u00e5 denne m\u00e5ten? Vi tror vanligvis at vi f\u00f8rst m\u00e5 \u00f8delegge det gamle f\u00f8r vi kan bygge opp noe nytt. Jesus gj\u00f8r det annerledes. Han aksepterer det gamle og lar det bli til noe nytt. Han tar vann og forvandlet det til vin, han tar vin og forvandler den til blod, han tar lidelse og lar den bli til et frelsende kors, han tar v\u00e5re synder og lar dem bli til brensel for kj\u00e6rligheten, han tar mennesket og lar det bli Gud. Jesus bekrefter. Det gj\u00f8r han ogs\u00e5 her. Johannes\u2019 d\u00e5p er ufullstendig, men Jesus lar seg d\u00f8pe av ham og forvandler dermed selve d\u00e5pen.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Jesus d\u00f8per ikke seg selv. Han som er sterkere enn Johannes (Mark 1:7) lar seg d\u00f8pe av den som er svakere. Skaperen lar seg d\u00f8pe av sin skapelse. Hvem kan forst\u00e5 dette? Johannes\u2019 d\u00e5p var en omvendelsens d\u00e5p, alts\u00e5 en d\u00e5p for syndere som trengte tilgivelse. Han som aldri synder n\u00e6rmer seg Johannes og fremst\u00e5r som en synder. Hvordan kan denne d\u00e5pen v\u00e6re beregnet p\u00e5 ham? Hvordan kan han ta imot den uten \u00e5 fornekte sitt vesen? Men det er jo hans vesen \u00e5 v\u00e6re Guds lam som b\u00e6rer verdens synd (Joh 1:29). Han begynner allerede her \u00e5 b\u00e6re den syndens byrde som kommer til \u00e5 slite ham i stykker og gjennombore hans hjerte p\u00e5 korset. Han begynner allerede her \u00e5 bekjenne hele menneskehetens synd. En bot som blir fullbyrdet p\u00e5 korset. Han soner ikke for sine egne synder, men for v\u00e5re. Men han bekjenner dem som om de skulle v\u00e6rt hans egne. Den bekjennelsen han her gj\u00f8r for Johannes er en stedfortredende bekjennelse, ikke i den betydning at han st\u00e5r utenfor syndernes skare og i sin store gener\u00f8sitet vil gj\u00f8re noe for dem, noe fint som man kan beundre ham for. Nei, han identifiserer seg med oss og f\u00f8ler v\u00e5r elendighet som om den skulle v\u00e6rt hans egen. Stedfortredende lidelse er et fint ord med en hard virkelighet.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abOg umiddelbart\u00bb skriver Markus (iflg. grunnteksten), \u00abs\u00e5 han at himmelen \u00e5pnet seg\u00bb. Dette uttrykket \u00abog umiddelbart\u00bb (kai euthys<\/em>) forekommer 42 ganger i Markus\u2019 korte evangelium. Jesus har ingen tid \u00e5 tape. Han vet at livet hans er kort. Han f\u00e5r knapt to \u00e5r til \u00e5 forkynne sitt budskap, til \u00e5 grunnlegge Kirken. Det gjelder \u00e5 handle umiddelbart. Disse to ordene, som dessverre ikke er med i den nye bibeloversettelsen, kunne v\u00e6re et motto for oss alle. Ikke n\u00e5r vi er blitt pensjonister, ikke neste \u00e5r, ikke i morgen, men umiddelbart.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Jesus ser at himmelen deler seg og at \u00c5nden kommer ned over ham som en due. I bibelen og i poesien er duen ofte et symbol for kj\u00e6rligheten. \u00abDu min due i bergets kl\u00f8fter,\u00bb sier brudgommen til bruden i H\u00f8ysangen, \u00abla meg f\u00e5 se din skikkelse, la meg h\u00f8re din r\u00f8st\u00bb (2:14). Og Israel kaller seg selv for en due: \u00abGi ikke din turteldue til villdyr\u00bb (Sal 74:19). I duen ser Jesus Faderens kj\u00e6rlighet komme ned over seg. Kanskje henviser ogs\u00e5 duen til den som kom til Noa etter syndefloden med et friskt oljeblad i nebbet for \u00e5 la ham forst\u00e5 at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1 Mos 8:11). Det var i sannhet en gledelig nyhet for Noa. Men den duen som svever over Jesus kommer med en nyhet som er s\u00e5 gledelig at den ikke kan sammenlignes. Himmelen som var stengt er \u00e5pen igjen, og Guds kj\u00e6rlighet hviler atter over menneskene. Forel\u00f8pig blir \u00c5nden bare gitt til Jesus, men ved Jesu d\u00e5p foregriper duen pinseunderet der \u00c5nden skal komme ned over hele Kirken.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abOg det l\u00f8d en r\u00f8st fra himmelen.\u00bb En r\u00f8st som minner om den som ropte i \u00f8rkenen: \u00abRydd vei for Herren.\u00bb Denne nye r\u00f8sten roper ikke i \u00f8rkenen, den taler ikke for d\u00f8ve \u00f8rer. Denne r\u00f8sten taler direkte til Jesus og sier \u00abdu\u00bb til ham: \u00abDu er min S\u00f8nn, den elskede. I deg har jeg behag.\u00bb I dette \u00f8yeblikk f\u00e5r Jesus sin offisielle investitur som Messias. Faderen selv bekrefter at det er han som har sendt ham. N\u00e5r j\u00f8dene h\u00f8rer stemmen fra himmelen si: \u00abDu er min S\u00f8nn, den elskede\u00bb, kan de ikke annet enn \u00e5 tenke p\u00e5 det stedet i F\u00f8rste Mosebok der Gud hele tre ganger taler til Abraham om hans s\u00f8nn Isak og kaller ham \u00abdin eneste s\u00f8nn, som du er s\u00e5 glad i (kap. 22). Jesus er den nye Isak, han er bestemt til \u00e5 bli ofret. Ved Jesu forklarelse p\u00e5 Taborfjellet kommer Faderen til \u00e5 gjenta: \u00abDette er min S\u00f8nn, den elskede\u00bb, men Moses og Elia snakker med Jesus om hans forest\u00e5ende lidelse og d\u00f8d. Den elskede s\u00f8nnen er et offerlam. Slik var det for Isak, og slikt er det for Jesus.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Hvor vidunderlig er ikke dette m\u00f8tet mellom de tre guddommelige Personene! Faderen, S\u00f8nnen og \u00c5nden, alle tre er tilstede her ved Jesu d\u00e5p. Og ved v\u00e5r d\u00e5p. Det b\u00f8r ikke overraske oss at den kristne d\u00e5pen alltid skjer \u00abi Faderens, S\u00f8nnens, og Den Hellige \u00c5nds navn\u00bb. Det er ikke bare slik at de tre Personene er tilstede her, men vi f\u00e5r ogs\u00e5 vite noe om deres egenart. Faderen er her som en r\u00f8st. Han er den som taler. Han sier et ord, han sier Ordet, han f\u00f8der S\u00f8nnen. Fra evighet til evighet sier han: du er min s\u00f8nn, jeg har f\u00f8dt deg i dag (jfr. Sal 2:7). S\u00f8nnen er her som menneskenes tjener, som offerlam. Han anskueliggj\u00f8r Guds ydmykhet. Han v\u00e5ker ikke over sin likhet med Gud, men gir avkall p\u00e5 alt (Fil 2:6-7).<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Og \u00c5nden, duen, er her som kj\u00e6rligheten som svever mellom Faderen og S\u00f8nnen. \u00c5nden er jo den som \u00absammenelsker\u00bb Far og S\u00f8nn og gj\u00f8r dem til ett.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Hver gang et menneske blir d\u00f8pt, gjentas det som skjedde ved Jesu d\u00e5p. Det f\u00e5r sin investitur, <\/em>det vil si: Det blir innsatt i sitt kall og sitt embete. Og dets embete er, i likhet med Jesu embete, \u00e5 alltid v\u00e6re Guds og menneskenes tjener. \u00c5nden kommer ned over hvert menneske som er d\u00f8pt, og hver gang uttaler Faderen de samme ord som da han talte til Jesus. Detter er ikke bare et historisk faktum, det er en virkelighet n\u00e5. Gud tar aldri tilbake sine n\u00e5degaver. Hvis v\u00e5r tro er levende, hvis vi har \u00f8vd opp v\u00e5re \u00e5ndelige \u00f8rer, vil vi h\u00f8re Faderens stemme som gjentar, og aldri slutter med \u00e5 gjenta: \u00abDu er mitt barn, det elskede. I deg har jeg behag.\u00bb<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Herrens d\u00e5p DU ER MIN ELSKEDE S\u00d8NN     P\u00e5 den tid kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-3946","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-preken"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3946","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3946"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3946\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3948,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3946\/revisions\/3948"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3946"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3946"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3946"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}