{"id":3909,"date":"2021-01-06T07:00:22","date_gmt":"2021-01-06T06:00:22","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3909"},"modified":"2021-01-05T14:50:07","modified_gmt":"2021-01-05T13:50:07","slug":"epifania","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3909","title":{"rendered":"H\u00f8ytid: Herrens \u00c5penbaring"},"content":{"rendered":"

Epifania<\/span><\/em>
\nTILBEDELSE ER VANDRINGENS M\u00c5L<\/strong><\/span>
\n(Som en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Da de s\u00e5 stjernen, ble de fylt av glede.<\/span><\/em><\/span>
\nDe gikk inn i huset og fikk se barnet<\/span><\/em><\/span>
\nhos moren, Maria (Matt 2:10-11)<\/span><\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Med julen feiret vi Gud som ble menneske, Guds vandring til mennesket. I dagens evangelium leser vi om menneskets vandring til Gud. Det er ikke nok at Gud kommer til mennesket, mennesket m\u00e5 vende seg mot Gud og komme til ham. N\u00e5r Gud engang har skapt mennesket fritt, vil han bare m\u00f8te det dersom mennesket selv vil det. I dag f\u00e5r vi h\u00f8re at det finnes mennesker som vil. Ikke bare enkelte j\u00f8diske hyrder som tilfeldigvis vokter sin hjord i Betlehemstraktene, men ogs\u00e5 hedninger fra et avsides, fremmed land. Det Matteus vil f\u00e5 oss til \u00e5 forst\u00e5 er at Jesus er kommet for hele verden, og at ogs\u00e5 hele verden kommer til ham. I dag feirer vi at Kirken er universell. Fra den f\u00f8rste begynnelsen er det klart at Kristus er kommet, ikke for et enkelt folk, men for alle. Disse vismennene representerer hele menneskeheten. Bak dem ser vi alle de menneskeskarene som Jesaja s\u00e5 i sine visjoner: \u00abL\u00f8ft dine \u00f8yne og se deg om! De samler seg alle og kommer til deg\u00bb (60:4).<\/span><\/p>\n

Hvis vi vil, f\u00e5r vi v\u00e6re med og f\u00f8lge disse \u00f8sterlandske vismennene. Vi gj\u00f8r klokt i \u00e5 ferdes i deres selskap. Stjernetyderne er virkelig vismenn og har en hel del \u00e5 l\u00e6re oss.<\/span><\/p>\n

Det f\u00f8rste vi kan l\u00e6re hos dem er \u00e5 bryte opp umiddelbart n\u00e5r Gud gir oss et tegn. S\u00e5 snart disse vismennene har forst\u00e5tt at det uvanlige stjernebildet de har sett er en oppfordring fra himmelen om \u00e5 g\u00e5 og hylle en ukjent, nyf\u00f8dt konge, gir de seg i vei. Til tross for at reisen er farlig og risikofylt, h\u00f8rer vi ikke om noen n\u00f8ling fra deres side. Tenk bare p\u00e5 Abraham. Gud sier til ham: \u00abDra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg (…). S\u00e5 drog Abram avsted som Herren hadde sagt til ham\u00bb (1 Mos 12:1-4). Og skriften legger til: \u00abAbram var 75 \u00e5r da han drog ut fra Karan.\u00bb Man er aldri for gammel til \u00e5 bryte opp.<\/span><\/p>\n

Lider vi ikke av en slags \u00e5ndelig \u00e5reforkalkning? ER ikke mye i oss st\u00f8rknet og forstenet, er vi ikke grodd fast i gamle, bekvemme tenkem\u00f8nstere og vaner? Sitter vi ikke ganske enkelt fast i oss selv? Og er det ikke p\u00e5 tide \u00e5 endelig g\u00e5 ut av v\u00e5rt eget land der vi er innestengt i oss selv, og i stedet f\u00f8lge stjernen? Eller er vi s\u00e5 d\u00e5rlige stjernetydere at vi enn\u00e5 ikke har gjenkjent stjernen? Alle vi som kaller oss kristne har sett stjernen. Det er v\u00e5r tro som er v\u00e5r stjerne. Hvorfor er vi s\u00e5 trege til \u00e5 f\u00f8lge den? Hvorfor g\u00e5r det s\u00e5 lang tid mellom Guds innbydelse og v\u00e5rt svar? Av de syv d\u00f8dssyndene er det faktisk dovenskapen som er den farligste og den mest skjebnesvangre. Til og med den fryktede hovmodigheten lar seg jo kanalisere og sublimere og kan v\u00e6re en spore som hjelper oss til \u00e5 komme i gang. Retningen kan justeres senere, under selve reisen. Dovenskapen derimot, kommer aldri i gang. Den st\u00e5r der den st\u00e5r.<\/span><\/p>\n

Slik er ikke Gud. \u00c5 bryte opp, \u00e5 g\u00e5 ut av seg selv, er hans vesen. Han gjorde det allerede f\u00f8r han begynte \u00e5 skape mennesket. I den hellige treenigheten lever Fader, S\u00f8nn og \u00c5nd i et evig oppbrudd.<\/span><\/p>\n

Det andre disse vismennene kan l\u00e6re oss er \u00e5 tilbe. Tilbedelse er selve m\u00e5let for deres lange reise. \u00abVi s\u00e5 hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for \u00e5 hylle ham,\u00bb sier de i Jerusalem. Og n\u00e5r de til slutt finner barnet, kaster de seg ned og tilber det. \u00c5 tilbe, hva er det? Det er ganske enkelt \u00e5 la Gud v\u00e6re Gud. N\u00e5r vi omg\u00e5s mennesker er det livsviktig at vi lar dem v\u00e6re det de er, at vi ikke tvinger dem til \u00e5 v\u00e6re noe de ikke er. Denne respekten er like viktig n\u00e5r vi omg\u00e5s med Gud, men da kalles den tilbedelse. \u00c5 la Gud v\u00e6re Gud, \u00e5 erkjenne at Gud er Gud, det er \u00e5 si: Du er alt, og jeg er ingenting, du er min Gud og jeg er din skapelse, du er allmektig og jeg er vanmektig, du alene er hellig. Den som tilber gj\u00f8r seg liten for Gud, han b\u00f8yer seg dypt eller faller p\u00e5 kne. I den himmelske liturgien kaster englene seg ned med ansiktet mot jorden n\u00e5r de tilber Gud (\u00c5p 7-11).<\/span><\/p>\n

Tilbedelsen er den b\u00f8nn som mest respekterer Guds vesen. Ofte er v\u00e5r b\u00f8nn en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re Gud til en medarbeider p\u00e5, eller enda verre, til en l\u00f8pegutt. Vi vil at Gud skal g\u00e5 v\u00e5re \u00e6render, og vi er mestere i \u00e5 stipulere n\u00f8yaktig hvilke \u00e6render han skal utf\u00f8re. Vi tror at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5r mest og lykkes mest. \u00abDu vil ikke n\u00e5 det ved \u00e5 kjempe\u00bb, sier Frans av Assisi til broder Rufinus, \u00abmen ved \u00e5 tilbe.\u00bb Hvis vi lar Gud v\u00e6re Gud, det vil si alt, blir han ogs\u00e5 alt i v\u00e5rt liv, og da gj\u00f8r han ogs\u00e5 alt \u2013 mye mer enn om vi selv lister opp for ham hva han skal gj\u00f8re. Hans godhet og kj\u00e6rlighet omfatter alt det vi kan be om og mye mer.<\/span><\/p>\n

Det tredje vi kan l\u00e6re av disse vise menn er \u00e5 gi gaver til Gud. De \u00ab\u00e5pnet sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, r\u00f8kelse og myrra.\u00bb Det er r\u00f8rende \u00e5 se disse l\u00e6rde menn plukke frem sine dyrebare gaver. Men hva skal dette spedbarnet gj\u00f8re med gull og r\u00f8kelse? Burde det ikke ha v\u00e6rt leker i stedet?<\/span><\/p>\n

Vi vet bedre enn vismennene hvem dette barnet er, at han er himmelens og jordens Herre, og at alt allerede er hans. Dette kan kanskje gj\u00f8re oss litt usikre. Hvordan kan vi gi ham gaver n\u00e5r han allerede eier alt? Men allikevel, n\u00e5r vi virkelig skj\u00f8nner hvem dette barnet er, er det ikke vanskelig \u00e5 finne passende gaver. Dette barnet er v\u00e5r Skaper. \u00abAlt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til,\u00bb skriver Johannes i prologen til sitt evangelium (1:3). \u00c5 skape er \u00e5 frembringe noe fra intet. Om vi virkelig vil \u00e6re og hylle dette barnet som v\u00e5r Skaper, kan vi tilby ham v\u00e5rt intet. Dersom vi ikke kommer med v\u00e5rt intet, kan han ikke skape oss. Vi tror at vi selv m\u00e5 plukke frem materiale som han senere kan arbeide med. Nettopp fordi Gud er en Skaper trenger han ikke noe materiale. Det han trenger er intet, v\u00e5r indre tomhet, v\u00e5r vanmakt og utilstrekkelighet, da blir v\u00e5rt liv Guds verk, Guds skaperverk. Da blir v\u00e5r tilv\u00e6relse en epifani, en \u00e5penbaring av Guds kj\u00e6rlighet.<\/span><\/p>\n

Barnet i krybben er ogs\u00e5 Ordet. Det er Faderens Ord. Men hva hjelper det \u00e5 v\u00e6re Ord dersom ingen vil h\u00f8re. Ordet s\u00f8ker tilh\u00f8rere. Vi kan tilby Ordet v\u00e5r \u00e5penhet, v\u00e5r stillhet, v\u00e5r lyttende oppmerksomhet. Hvilken glede er det ikke for Ordet \u00e5 f\u00e5 klinge klart og tydelig i en endel\u00f8s stillhet! \u00abDen som vil m\u00f8te ham\u00bb, skriver mystikeren Hjalmar Ekstr\u00f8m, skomakeren fra Helsingborg, \u00abtrenger bare \u00e5 v\u00e6re stille, for da er m\u00f8tet uunng\u00e5elig.\u00bb La oss glede Barnet ved \u00e5 v\u00e6re stille og lytte!<\/span><\/p>\n

Barnet i krybben er ogs\u00e5 Kristus, Messias. Han er v\u00e5r Frelser. Han kommer til \u00e5 lege v\u00e5re s\u00e5r, \u00e5 befri oss fra synd. Vi kan, som en tredje gave, tilby ham v\u00e5re synder. Hva ville legen f\u00e5tt \u00e5 gj\u00f8re hvis alle de syke innbilte seg at de er friske og derfor ikke trengte noen lege? Hva vil Frelseren f\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dersom ingen vil la seg frelse? Han trenger v\u00e5re synder for \u00e5 vise sin godhet. Vi kommer aldri til \u00e5 l\u00e6re ham \u00e5 kjenne dersom vi ikke avdekker v\u00e5re synder for ham. Men hvis vi gj\u00f8r det, vil han forvandle dem til lysende tegn p\u00e5 sin kj\u00e6rlighet.<\/span><\/p>\n

Det er nettopp v\u00e5r totale fattigdom som gir oss muligheten til \u00e5 gi de rette gavene til barnet i krybben. Vi kan gi ham v\u00e5rt intet, s\u00e5 han kan skape oss, vi kan gi ham v\u00e5r taushet s\u00e5 han kan tale i oss, vi kan gi ham v\u00e5re synder s\u00e5 han kan frelse oss.<\/span><\/p>\n

Vi trenger ikke \u00e5 skamme oss n\u00e5r vi sammenligner v\u00e5re gaver med de kostbare gavene de vise menn hadde med seg. Jeg er overbevist om at v\u00e5re fattige gaver gir Barnet uendelig mye st\u00f8rre glede.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Epifania TILBEDELSE ER VANDRINGENS M\u00c5L (Som en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen)   Da de s\u00e5 stjernen, ble de fylt<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-3909","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-preken"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3909","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3909"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3909\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3917,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3909\/revisions\/3917"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3909"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3909"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3909"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}