{"id":3883,"date":"2021-01-02T00:01:40","date_gmt":"2021-01-01T23:01:40","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3883"},"modified":"2021-01-06T13:32:05","modified_gmt":"2021-01-06T12:32:05","slug":"julen-a-bli-guds-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3883","title":{"rendered":"Julen: \u00c5 bli Guds barn"},"content":{"rendered":"

Julen: \u00c5 bli Guds barn
\n<\/strong><\/span><\/p>\n

\u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen\u00bb
\n<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Han kom til sitt eget, men hans egne
\n<\/em><\/span><\/p>\n

tok ikke imot ham. Alle som tok imot
\n<\/em><\/span><\/p>\n

Ham, dem gav han rett til \u00e5 bli Guds barn
\n<\/em><\/span><\/p>\n

\u2013 de som tror p\u00e5 hans navn (Joh 1:11-12)<\/span>
\n<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Prologen til Johannes’ evangelium er, sammen med Jesu yppersteprestlige b\u00f8nn i kapittel 17, uten tvil det mest sublime, det mest guddommelige som noen gang er blitt uttrykt med menneskeord. Hvis Bibelen i sin helhet er inspirert av Den Hellige \u00c5nd, kan vi nok si at inspirasjonen her er um\u00e5telig kompakt og konsentrert. Fordi hver setning i prologen er sprengfull av liv, vil jeg i dag begrense meg til ett eneste vers, nemlig vers 12: \u00abAlle som tok imot ham, dem gav han rett til \u00e5 bli Guds barn.\u00bb
\n<\/span><\/p>\n

Forutsetningen for \u00e5 bli Guds barn er at man tar imot Barnet, dvs. Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, Ordet som ble menneske. Det gjelder \u00e5 tro, ikke bare p\u00e5 Gud i alminnelighet, men p\u00e5 S\u00f8nnen. Selv i v\u00e5rt sekulariserte land tror de fleste mennesker p\u00e5 en diffus, transcendent virkelighet, p\u00e5 en h\u00f8yere makt, som mange gjerne vil kalle Gud. En begynnende gudstro h\u00f8rer til menneskets opprinnelige bagasje. Det er relativt lett \u00e5 tro p\u00e5 en udefinerbar Gud. Det er vanskeligere \u00e5 tro p\u00e5 en Guds S\u00f8nn, og det er enda vanskeligere n\u00e5r denne Guds S\u00f8nn m\u00f8ter oss som menneske. For hvordan kan man forestille seg Gud som menneske, hvordan kan et menneske som vi ser og h\u00f8rer og kan ta p\u00e5, v\u00e6re Gud? Spranget fra \u00e5 tro p\u00e5 Gud til \u00e5 tro p\u00e5 Jesus, Gud i menneskeskikkelse, er stort. I Jesus kommer den uutgrunnelige Gud s\u00e5 n\u00e6r, s\u00e5 n\u00e6r at hans uutgrunnelighet nesten skremmer oss. At Gud blir menneske betyr ikke at den Uendelige og Ubegripelige blir endelig og begripelig, men at hans ubegripelighet utfordrer oss enda mer. For hvordan kan et begrenset menneske v\u00e6re en ubegrenset Gud? Det er vanskelig \u00e5 tro, og vi ser i kirkehistorien helt frem til v\u00e5re dager hvordan man gang p\u00e5 gang stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved denne fundamentale sannheten i v\u00e5r kristen tro. Gud, ja, men Jesus, nei. Jo, ja til Jesus ogs\u00e5, bare han ikke er Gud.
\n<\/span><\/p>\n

Vi tror at Gud er blitt menneske i Jesus, og at dette mennesket er
\n<\/em><\/span><\/p>\n

Faderens Ord, lys av lys, sann Gud av sann Gud. Hvis vi tror det, tilh\u00f8rer vi dem som har tatt imot ham. Og hvis vi har tatt imot ham, har vi f\u00e5tt retten til \u00e5 v\u00e6re Guds barn. I den gamle oversettelsen, som akkurat her var mer tro mot originalspr\u00e5ket, kan vi lese: \u00abAlle som tok imot ham, dem gav han makt<\/em> til \u00e5 bli Guds barn.\u00bb Vi har en kj\u00e6rlighetens makt over Gud. Og Gud vil at vi skal ha det, en \u00abmakt\u00bb som f\u00e5r ham til \u00e5 gj\u00f8re oss alle til sine barn, under forutsetning av at vi tar imot hans S\u00f8nn Jesus Kristus. \u00c5 ta imot ham er jo noe annet enn \u00e5 ta imot en venn eller en fornem gjest. Han er selve livet. \u00c5 ta imot ham er \u00e5 slippe inn ham som er v\u00e5rt livsprinsipp, han som tenker og f\u00f8ler og handler gjennom oss. Vi m\u00e5 n\u00f8dvendigvis bli Guds barn n\u00e5r vi lar Barnet, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, komme inn i oss og lar ham<\/em> leve v\u00e5rt liv.<\/span><\/p>\n

Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re Guds barn? Kan man beskrive dette \u00abbarne-forholdet\u00bb, forandrer det v\u00e5rt liv, inneb\u00e6rer det noe konkret?
\n<\/span><\/p>\n

Ja, \u00e5 bli Guds barn forandrer v\u00e5rt liv i aller h\u00f8yeste grad. Det betyr for det f\u00f8rste at man kan tiltale Gud slik Jesus tiltaler ham. Man kan, akkurat som Jesus, kalle Gud: Abba, kj\u00e6re Far! Gud, den Allmektige, den Uutgrunnelige, kan du omg\u00e5s med som med en elsket Far. Du beh\u00f8ver ikke lenger v\u00e6re redd for den \u00abFryktinngytende\u00bb. Han er jo din Far. Og Gud tiltaler deg p\u00e5 samme m\u00e5te som han tiltaler sin enb\u00e5rne S\u00f8nn. \u00abDu er mitt elskede barn,\u00bb sier han, \u00abi deg har jeg min glede.\u00bb Hver og en av oss f\u00e5r h\u00f8re ham si: \u00abDu er min utvalgte.\u00bb
\n<\/span><\/p>\n

Det er ingen liten sak i en tid som v\u00e5r, hvor faren i familien ofte er borte, \u00e5 ha en Far som er Gud, en Far som vet alt, som kan alt, og som elsker oss like mye som han elsker sin S\u00f8nn. Vi trenger ikke \u00e5 krype for Gud, eller v\u00e6re innsmigrende, eller g\u00e5 omveier n\u00e5r vi vil snakke med ham. Vi kan bruke et direkte, enkelt spr\u00e5k, som et barn som snakker med sin far. Vi kan bruke imperativ n\u00e5r vi vender oss til ham: Far, gi<\/em> oss i dag v\u00e5rt daglige br\u00f8d, la<\/em> ditt rike komme, la<\/em> ditt ansikt lyse. Vi bruker ikke tredje person n\u00e5r vi snakker til Gud. Vi sier ikke: Deres Majestet vet at vi trenger hjelp. Men vi sier: Hjelp oss! Vi er jo hans barn. B\u00e5de Paulus og Johannes snakker om den frimodighet <\/em>(parr\u00e3sia) som preger v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5s Gud p\u00e5. \u00abI ham har vi frimodighet, <\/em>og i troen p\u00e5 ham (Kristus Jesus) kan vi komme fram for Gud med tillit\u00bb (Ef 3:12), skriver Paulus. Og hos Johannes: \u00abKj\u00e6rlighetens m\u00e5l med oss er at vi skal ha frimodighet p\u00e5 dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden\u00bb (Joh 4:17). For en trygghet det er at vi kan si til Gud: Du er min Far og jeg er ditt barn.
\n<\/span><\/p>\n

\u00c5 bli Guds barn inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u2013 det er det andre \u2013 at vi kler oss i Kristus, som Paulus s\u00e5 vakkert sier (Rom 13:14). Vi kan mer og mer ligne ham, den F\u00f8rstef\u00f8dte. \u00c5 bli Guds barn er \u00e5 f\u00e5 det samme sinnelaget som han, den samme viljen til \u00e5 tjene og til \u00e5 innta den siste plassen, den samme viljen til \u00e5 gi sitt liv. Det er en glede \u00e5 se hvordan paven i sin encyklika Veritatis splendor <\/em>(Sannhetens lyskraft, 1993) beskriver den kristne moralen som helt igjennom preget av Kristus. Den kristne moralen er saligprisningenes moral, den er kristussentrert, en etterf\u00f8lgelse av Kristus. Den best\u00e5r i \u00e5 kle seg i den korsfestede og oppst\u00e5tte Kristus. Man kan snakke om en syntese av etikk og mystikk. Paven holder til og med en lang meditasjon over det vitnesbyrd som hver kristen m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 gi ved \u00e5 eventuelt ta imot martyrd\u00f8den. Pavens beskrivelse av den kristne moralen er en mektig appell til intet mindre enn hellighet. Hvordan skulle man kunne v\u00e6re Guds barn om man ikke ville ligne Jesus Kristus!
\n<\/span><\/p>\n

\u00c5 bli Guds barn betyr for det tredje \u00e5 v\u00e6re, som Jesus, sendt av Faderen. Jesus snakker gjerne og ofte om at han er sendt av Faderen. \u00abFor jeg er ikke alene\u00bb, sier han, \u00abmen han som har sendt meg, er med\u00bb (Joh 8:16). \u00abJeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg\u00bb (8:42). Og til slutt, n\u00e5r han st\u00e5r ansikt til ansikt med d\u00f8den: \u00abN\u00e5 g\u00e5r jeg til ham som har sendt meg\u00bb (16:5). \u00c5 v\u00e6re sendt er en del av hans vesen. Det er Faderen som sender ham, men han gj\u00f8r det i og gjennom Den Hellige \u00c5nd. \u00abHerrens \u00c5nd er over meg\u00bb, sier Jesus i Nasaret, \u00abfor han har salvet meg til \u00e5 forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg\u00bb (Luk 4:18). Vi kan ikke v\u00e6re Guds barn hvis vi nekter \u00e5 bli sendt. Faderen sender oss i Den Hellige \u00c5nd, liksom han sender sin enb\u00e5rne S\u00f8nn. Vi har et oppdrag i denne verden, det samme oppdraget som Jesus. Vi er sendt for \u00e5 vitne om Guds kj\u00e6rlighet og p\u00e5 den m\u00e5ten frelse v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre. Og dette oppdraget kan vi bare utf\u00f8re hvis vi lar oss lede av \u00c5nden, hvis vi l\u00e6rer oss \u00e5 lytte til den og adlyde den. Det er dette oppdraget som gir livet mening. \u00c5 v\u00e6re arbeidsl\u00f8s blir vanligvis sett p\u00e5 som noe av det verste som finnes. Det virker som om livet blir meningsl\u00f8st hvis vi ikke har noe arbeid. I Guds rike finnes det ingen arbeidsl\u00f8se, alle Guds barn har f\u00e5tt et oppdrag. \u00c5 utf\u00f8re dette oppdraget er livets egentlige m\u00e5l og mening.
\n<\/span><\/p>\n

\u00abAlle som tok imot ham, dem gav han rett til \u00e5 bli Guds barn.\u00bb Det ville v\u00e6re ufornuftig, og ogs\u00e5 lite gener\u00f8st, \u00e5 avst\u00e5 fra v\u00e5r rett. La oss i stedet takknemlig benytte oss av den og si til Gud med frimodighet: Du er min Far, jeg er ditt barn. Hjelp meg til \u00e5 leve slik det s\u00f8mmer seg dine barn.
\n<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Julen: \u00c5 bli Guds barn \u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen\u00bb   Han kom til sitt eget, men hans<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-3883","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-preken"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3883","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3883"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3883\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3924,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3883\/revisions\/3924"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3883"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3883"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3883"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}