{"id":3826,"date":"2020-12-16T14:32:07","date_gmt":"2020-12-16T13:32:07","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3826"},"modified":"2020-12-16T14:32:07","modified_gmt":"2020-12-16T13:32:07","slug":"advent-iv-en-gud-som-forundrer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3826","title":{"rendered":"Advent IV: En Gud som forundrer"},"content":{"rendered":"

Advent IV
\n<\/em><\/p>\n

En Gud som forundrer
\n<\/strong><\/p>\n

\u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb
\n<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abEr du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?\u00bb sp\u00f8r Johannes d\u00f8peren. Dette er s\u00e5 menn ikke noe retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men et sp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00f8des ut fra en dyp, menneskelig n\u00f8d. Johannes d\u00f8peren led store pinsler i fengselet. Han som var vant med \u00f8rkenens vidstrakte frihet satt n\u00e5 innel\u00e5st i et trangt og m\u00f8rkt fengsel fordi han hadde v\u00e5get \u00e5 si sannheten til Herodes: At han ikke fikk leve sammen med sin bror Filippos hustru. Ensomheten gav ham tid til \u00e5 fundere over de nyhetene som n\u00e5 og da trengte inn gjennom fengselets tykke murer, og som gjaldt Jesu forkynnelse og undre. Det han fikk h\u00f8re om Jesus var s\u00e5 helt annerledes enn det han hadde ventet seg. Han, Johannes, hadde selv forutsagt at Jesus skulle v\u00e6re sterk, \u00absterkere enn jeg.\u00bb Han skulle d\u00f8pe med Hellig \u00c5nd og ild. Han skulle ha sin kasteskufle i h\u00e5nden og rense kornet p\u00e5 treskeplassen. Hveten skulle han samle i l\u00e5ven, men agnene skulle han brenne opp med ild som aldri slokner (Matt 3: 11-12). Johannes hadde ventet seg en Messias som kom \u00abmed sterk h\u00e5nd og med utstrakt arm\u00bb (Sal 136:12) som sk\u00e5nsell\u00f8st skulle hugge ned hvert tre som ikke bar god frukt og kaste det p\u00e5 ilden (Matt 3:10).<\/p>\n

Det han h\u00f8rte om Jesus gjorde ham overrasket; det stemte ikke med hans ideer om det messianske riket. Jesus var ikke omgitt av makt, han opptr\u00e5dte ikke som noen dommer. Han gjorde riktignok undre, men bare for \u00e5 helbrede syke og ikke for \u00e5 konsolidere sin makt. Og hadde ikke Jesaja skrevet at Messias skulle befri de som var i lenker (61:1)? Her satt han, Johannes, i sitt fengsel, han som var Messias’ forl\u00f8per, og Messias brydde seg ikke om det og gjorde ingenting for \u00e5 befri ham.<\/p>\n

Jeg tror vi m\u00e5 ta Johannes d\u00f8perens sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 dypt alvor og ikke undervurdere dets betydning ved \u00e5 p\u00e5st\u00e5, slik det ofte er blitt gjort, at Johannes stilte sp\u00f8rsm\u00e5let med tanke p\u00e5 sine tvilende disipler, for at de selv skulle h\u00f8re fra Jesu munn at han var den lovede Messias. Det ble sett p\u00e5 som umulig at Johannes kunne tvile n\u00e5r han selv hadde sett Guds \u00c5nd komme ned over Jesus som en due, og h\u00f8rt en himmelsk r\u00f8st si: \u00abDette er min S\u00f8nn, den elskede, som jeg har behag i\u00bb (Matt 3: 16-17).<\/p>\n

Er det virkelig s\u00e5 sikkert at Johannes ikke kunne tvile? Vi tror at alt det en profet sier og tenker og gj\u00f8r er inspirert av \u00c5nden. Men skriften viser mange steder at profeter er mennesker som oss, som bare i visse ben\u00e5dede \u00f8yeblikk gjennomstr\u00f8mmes av \u00c5nden, slik at de kan tale og handle i Guds navn. Det er typisk for \u00c5nden \u00e5 komme og g\u00e5. Man kan aldri v\u00e6re profet p\u00e5 heltid. Mer enn noe annet menneske er en profet utsatt for m\u00f8rke netter: Jo mer han er grepet av \u00c5nden, desto mer smertefylt oppleves tomheten og utilstrekkeligheten n\u00e5r \u00c5nden forlater ham. Vi m\u00e5 g\u00e5 ut fra at fengselets m\u00f8rke har trengt inn i Johannes d\u00f8perens sjel og at det er utfra dette m\u00f8rke han stiller sitt sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Jesus svarer ikke direkte. Han sier ikke: Selvsagt er jeg den lovede Messias. Han n\u00f8yer seg med en enkel beskrivelse at det han gj\u00f8r: \u00abBlinde ser, lamme g\u00e5r, spedalske renses og d\u00f8ve h\u00f8rer, d\u00f8de st\u00e5r opp, og evangeliet forkynnes for fattige.\u00bb Det er \u00e5penbart at Jesus henviser til Jesaja: \u00abDa skal blindes \u00f8yne \u00e5pnes og d\u00f8ve \u00f8rer lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge\u00bb (35: 5-6). Han viser at. Han virkelig er den som profetene har bebudet, at det er en kontinuitet mellom den gamle og den nye pakt. Men han legger til et g\u00e5tefullt ord: \u00abSalig er den som ikke tar anst\u00f8t av meg.\u00bb En saligprisning som uten tvil f\u00f8rst og fremst er rettet mot Johannes: \u00abSalig er du Johannes, om jeg ikke blir en anst\u00f8tssten for deg.\u00bb Allerede da Jesus som nyf\u00f8dt ble b\u00e5ret frem til tempelet, hadde Simeon sagt om ham: \u00abSe, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt\u00bb (Luk 2:34).<\/p>\n

Johannes var kanskje n\u00e6r ved \u00e5 bli forarget p\u00e5 Jesus. Det var vanskelig for ham \u00e5 akseptere en Messias som var \u00abt\u00e5lsom og ydmyk av hjertet\u00bb (Matt 11:29), en Messias som ikke tok verden med storm, som ikke demonstrerte sin storhet, men i stedet viste ydmykhet, t\u00e5lmodighet og barmhjertighet. Riktignok hadde ogs\u00e5 Det gamle testamente sagt mye om Guds barmhjertighet. \u00abHerren, Herren er en barmhjertig og n\u00e5dig Gud, langmodig og rik p\u00e5 miskunn og sannhet!\u00bb leser vi i Andre Mosebok (34:6). Og hos Jesaja: \u00abOg n\u00e5, s\u00e5 sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: frykt ikke, jeg har l\u00f8st deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. G\u00e5r du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort\u00bb (43: 1-2). \u00abEr Efraim min dyrebare s\u00f8nn,\u00bb st\u00e5r det hos Jeremias, og er han \u00abmitt kj\u00e6reste barn?\u00bb S\u00e5 ofte jeg taler imot ham, m\u00e5 jeg tenke p\u00e5 ham med velvilje. Derfor sl\u00e5r mitt hjerte i medynk med ham, jeg m\u00e5 forbarme meg over ham\u00bb (31:20). Og man kunne sitert mange andre tekster.<\/p>\n

Men det var lett \u00e5 hoppe over slike tekster og feste seg ved andre som talte om Gud i form av storhet og makt. Merkelig nok har mennesket vanskelig for \u00e5 akseptere en Gud som er saktmodig og ydmyk. Det \u00f8nsker seg en Gud som skaper orden i verden, som umiddelbart luker bort ugresset slik at hveten kan vokse fritt og uhindret (Matt 13: 24-30). Og vi tror jo alle at ugresset, det er de andre, og at hveten, det er oss. Vi forarges over at Gud har altfor stor t\u00e5lmodighet, at han ikke griper inn, at han sk\u00e5ner og venter. For oss virker en slik t\u00e5lmodighet som en svakhet. \u00abEller forakter du hans uendelig store godhet, overb\u00e6renhet og t\u00e5lmodighet?\u00bb skriver Paulus, \u00abSkj\u00f8nner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?\u00bb (Rom 2:4). Noe i oss synes mer om l\u00f8ven fra Juda stamme i Det gamle testamente enn om lammet som lar seg slakte i Det nye testamente. \u00abEr det ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med v\u00e5re h\u00e6rer?\u00bb ber vi med salmisten (60:12). Vi forarges over en Gud som ikke er villig til \u00e5 tilintetgj\u00f8re all ondskap. Vi blir overrasket n\u00e5r vi ser at v\u00e5r Gud er s\u00e5 annerledes. En Gud som vasker v\u00e5re f\u00f8tter, som d\u00f8r for oss med utstrakte armer, som blir til mat og drikke for oss.<\/p>\n

Selv om vi i dypet av oss selv lengter etter en kj\u00e6rlighet uten grenser, blir vi allikevel skremt n\u00e5r denne kj\u00e6rligheten endelig melder seg. Med en rettferdig Gud kan man gj\u00f8re forretninger. Man kan kj\u00f8psl\u00e5 med ham og fors\u00f8ke \u00e5 vinne hans gunst. Men mot en Gud som er kj\u00e6rlighet, og bare kj\u00e6rlighet, har man ingen v\u00e5pen. En slik kj\u00e6rlighet er det bare \u00e5 overgi seg til. Men det inneb\u00e6rer at man slipper taket i seg selv, at man mister selvstyringen, at man blir fullstendig avhengig, at man blir et barn. Man har ikke lenger noe overblikk, man vet ikke hvor man havner. Det er ikke lett \u00e5 bli barn igjen n\u00e5r man f\u00f8rst er blitt voksen.<\/p>\n

\u00abBlant dem som er f\u00f8dt av kvinner,\u00bb sier Jesus, \u00abhar det ikke st\u00e5tt fram noen st\u00f8rre enn d\u00f8peren Johannes. Men selv den minste i himmelriket er st\u00f8rre enn han.\u00bb N\u00e5r Jesus snakker om \u00abden minste i himmelriket,\u00bb kan han bare tenke p\u00e5 seg selv. Han har avst\u00e5tt fra sin guddom, blottlagt seg fullstendig, og blitt menneskenes tjener. Han har gjort seg til den minste av alle. Han har valgt ut den siste plassen til seg selv. Vi kan i beste fall f\u00e5 den nest siste plassen. Da er vi med ham, da er vi i Guds selskap.<\/p>\n

Det fremg\u00e5r av Apostlenes gjerninger at noen av Johannes’ disipler fortsatte med \u00e5 d\u00f8pe, selv etter Kristi d\u00f8d og oppstandelse. Da Paulus kom til Efesos fant han der noen disipler som bare var d\u00f8pt med Johannes’ d\u00e5p (19: 1-3). I Kirken har det alltid v\u00e6rt slike \u00abjohanitter\u00bb som ikke helt har kunnet akseptere Gud slik han kom til oss i Jesus. Og kanskje h\u00f8rer vi selv mer eller mindre til dem? Tror vi virkelig at Guds lam som tar bort verdens synder og som vi i nattverden f\u00e5r spise og drikke, er \u00abden usynlige Guds bilde\u00bb (Kol 1:15), at det er sant det som Jesus har sagt: \u00abDen som har sett meg, har sett Faderen\u00bb (Joh 14:9)? Eller venter vi p\u00e5 noen andre?<\/p>\n

Det inntrer en ubeskrivelig lettelse og frihet n\u00e5r man endelig slutter \u00e5 diskutere med Gud hvordan han burde v\u00e6re, og i stedet aksepterer at han er barmhjertighet og kj\u00e6rlighet. Og til slutt kapitulerer for kj\u00e6rligheten.<\/p>\n


\n<\/span> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Advent IV En Gud som forundrer \u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb   \u00abEr du den som skal<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3825,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3826","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3826","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3826"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3826\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3828,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3826\/revisions\/3828"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3825"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3826"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3826"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3826"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}