{"id":3735,"date":"2020-12-10T02:49:09","date_gmt":"2020-12-10T01:49:09","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3735"},"modified":"2020-12-10T02:57:53","modified_gmt":"2020-12-10T01:57:53","slug":"advent-ii-tiden-som-kommer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3735","title":{"rendered":"Advent III: Tiden som kommer"},"content":{"rendered":"

Advent III<\/em><\/p>\n

Advent: Tiden som kommer
\n<\/strong><\/p>\n

\u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb
\n<\/em><\/span><\/p>\n

\u00c5 bli kristen inneb\u00e6rer at man f\u00e5r et nytt forhold til tid. En kristen beveger seg p\u00e5 en annen m\u00e5te enn en ikke-kristen. Det finnes en typisk kristen m\u00e5te \u00e5 leve i tiden p\u00e5. Vi kan til og med si at overgangen til kristendommen medf\u00f8rer en dyptg\u00e5ende omveltning av tidsopplevelsen.<\/p>\n

Vi kunne ha reflektert over den kristne m\u00e5te \u00e5 forholde seg til fortiden og n\u00e5tiden p\u00e5. Men i dag vil vi heller se p\u00e5 fremtiden, og se hvordan vi kristne b\u00f8r omg\u00e5s med den.<\/p>\n

For det vanlige mennesket som ikke har tatt imot evangeliet, er fremtiden noe det er p\u00e5 vei mot. Mennesket g\u00e5r i retning av fremtiden. Det vil erobre den, gripe den, \u00abfabrikkere\u00bb og forme den. Det gjelder \u00e5 tenke p\u00e5 sin fremtid, \u00e5 trekke veksler p\u00e5 fremtiden. Hele livet g\u00e5r med til \u00e5 trygge og stille sin fremtid i sikkerhet. En kristen g\u00e5r derimot ikke mot fremtiden, det er fremtiden som kommer til ham. Det er ikke mennesket som n\u00e6rmer seg Guds rike. Nei, \u00abGuds rike er n\u00e6r\u00bb (Mk 1:15). Og i b\u00f8nnen \u00abFader v\u00e5r\u00bb sier vi ikke \u00abvi kommer til ditt rike\u00bb, men \u00abadveniat<\/em> regnum tuum\u00bb (la ditt rike komme).<\/p>\n

Teologene skiller mellom futurum<\/em> og adventus. <\/em>\u00abFuturum\u00bb er det sekulariserte menneskets fremtid, den fremtiden som for en stor del er frukten av v\u00e5rt eget strev. \u00abAdventus\u00bb derimot, betyr jo komme. \u00abAdventus\u00bb er den fremtiden vi ikke trenger \u00e5 skape, men som blir gitt oss ovenfra. Vi kan ikke albue oss frem til v\u00e5r fremtid, til Guds rike, for Guds rike er som den hellige byen Jerusalem som \u00abkom ned fra himmelen, fra Gud\u00bb (\u00c5p 21:10).<\/p>\n

Vi beh\u00f8ver ikke \u00e5 l\u00f8pe mot fremtiden, for fremtiden kommer til oss. Ikke en truende, skremmende fremtid, men en som er herlig og lykksalig, for v\u00e5r fremtid er Gud. Dette revolusjonerer b\u00e5de v\u00e5rt tidsbegrep og hele v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Adventstiden er en periode da vi blir bevisste p\u00e5 at v\u00e5r fremtid er en eneste lang adventstid, fordi Gud hele tiden er i ferd med \u00e5 komme. En tid da vi ogs\u00e5 \u00f8ver inn det nye tidsbegrepet og en tilsvarende livsholdning.<\/p>\n

Denne livsholdningen kan beskrives med tre n\u00f8kkelord:<\/p>\n

Det f\u00f8rste n\u00f8kkelordet er \u00e5 vente.<\/em> Hvis vi vet at Guds rike kommer, venter vi p\u00e5 det. I stedet for \u00e5 leve i fortiden og s\u00f8rge over bortkastet tid, skuer vi h\u00e5pefullt mot fremtiden. I stedet for \u00e5 leve i en tid som bare renner av g\u00e5rde, lever vi i en tid som bare kommer. Alle forspilte sjanser i fortiden kan ikke oppveie den store sjansen som st\u00e5r igjen: Den som blir tilbudt oss ved at Gud kommer.<\/p>\n

Det \u00e5 vente, virkelig vente, er alltid forbundet med oppmerksomhet. Vi retter hele v\u00e5r oppmerksomhet mot ham, noe som inneb\u00e6rer at vi vender den bort fra alt som ikke har med ham \u00e5 gj\u00f8re. Hvordan skal man kunne vente p\u00e5 ham hvis man er opptatt av alle slags bagateller? \u00abMan m\u00e5 \u00e5pne lengselens munn mot himmelen,\u00bb skriver den hellige Johannes av Korset til karmelittnonnene i Beas, \u00abog den skal v\u00e6re t\u00f8mt for alt som kan fylle den, for at begj\u00e6rets munn ikke skal bli tilstoppet eller fullproppet av noen annen smak. I stedet skal den v\u00e6re helt tom og vid \u00e5pen mot ham som sier: ‘Lukk munnen opp, s\u00e5 fyller jeg den’ (Sal 81:11).\u00bb Og han legger til: \u00abM\u00e5tte Gud befri oss fra disse ynkelige byrdene som st\u00e5r i veien for en s\u00e5 mild og herlig frihet.\u00bb<\/p>\n

Det botspreget som adventstiden har til felles med fastetiden ligger nettopp i denne intense ventingen. Meningen med boten i adventstiden er ikke at vi skal ta opp v\u00e5rt kors for \u00e5 ligne den korsfestede Herren. Det er selve ventingen som er v\u00e5r bot. Den forutsetter jo at vi gir avkall p\u00e5 alt som leder oss bort fra den vi venter p\u00e5.<\/p>\n

Gj\u00f8r vi virkelig det? Gir vi avkall p\u00e5 alt som er uvesentlig for \u00e5 v\u00e6re frie og \u00e5pne for ham som kommer? Eller omgir vi oss med enda flere ting enn vanlig?<\/p>\n

Det andre n\u00f8kkelordet er bekymringsl\u00f8shet. <\/em>Hvis fremtiden kommer, trenger vi ikke \u00e5 l\u00f8pe etter den. Hvis Gud kommer, trenger vi ikke \u00e5 arbeide nerv\u00f8st og febrilt. \u00abHvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, v\u00e5ker vaktmannen forgjeves\u00bb (Sal 127:1). Hvis vi gj\u00f8r noe, er det for \u00e5 berede vei for Herren. Og hvordan bereder vi vei for Herren? Ved \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re porter vide. Det er v\u00e5r lengsel, v\u00e5r forventning, v\u00e5r \u00e5penhet som baner vei for ham. Det egentlige arbeidet er det han som gj\u00f8r. Hvis vi bekymrer oss, er det som regel fordi vi ikke lar ham <\/em>komme. Vi vil selv bygge opp v\u00e5r fremtid, eller i beste fall, Guds rike, i stedet for \u00e5 la det komme.<\/p>\n

Det tredje n\u00f8kkelordet er glede. <\/em>Adventstiden er preget av en dyp glede. Ikke p\u00e5skens overveldende glede, men en stille, behersket glede, den gleden som er typisk for et menneske som vet at noe stort er p\u00e5 vei. Hvem tenker ikke p\u00e5 Maria, n\u00e5r hun etter bebudelsen venter sitt barn, som samtidig er hennes Gud? Marias glede preger hele adventstidens atmosf\u00e6re. P\u00e5 samme m\u00e5te som mai og oktober er folkefromhetens marianske tid, er advent den liturgiske marianske tiden. Hun er med oss, i v\u00e5r lengsel og forventning. Hun l\u00e6rer oss en ny slags glede. V\u00e5r glede er ofte litt st\u00f8yende. Vi tror at gleden m\u00e5 ytre seg i h\u00f8ylytt latter. Maria viser oss at det finnes en glede som trives med stillhet, selv om den av og til kan bryte ut i jublende herlighet. Det mysteriet hun b\u00e6rer inne i seg er s\u00e5 ufattelig stort at det ikke finnes ord for det. Den stille adventsgleden er Marias karisma, og det er hos henne Kirken g\u00e5r i skole for \u00e5 l\u00e6re seg denne gleden.<\/p>\n

V\u00e5r fremtid heter advent. Den kristne fremtidens vesen preges av at Gud kommer. \u00abSe, jeg kommer snart,\u00bb sier han (\u00c5p 22:12). Og bruden, Kirken, sier: \u00abKom!\u00bb (v 17). Det finnes ingen kortere b\u00f8nn enn dette \u00abKom!\u00bb Men den er ladet med Kirkens, ja hele menneskehetens lengsel etter Gud.<\/p>\n

Noen vil kanskje innvende at det er un\u00f8dvendig \u00e5 si \u00abkom!\u00bb til Gud, ettersom han kommer uansett, og egentlig allerede er kommet. De har rett for s\u00e5 vidt at vi ikke trenger \u00e5 si v\u00e5rt \u00abkom!\u00bb til Gud s\u00e5 krampaktig, s\u00e5 fortvilt. V\u00e5rt \u00abkom!\u00bb er en selvsagt respons p\u00e5 hans forsikring om at han kommer. Og ettersom Gud alltid er st\u00f8rre, kan han alltid komme mer. Selv om han allerede har fylt v\u00e5rt indre rom, kan vi si \u00abkom!\u00bb og la ham utvide og forst\u00f8rre v\u00e5r kapasitet, slik at vi kan romme enda mer av ham.<\/p>\n

Hvor lys ville ikke fremtiden v\u00e6rt om vi helhjertet hadde stemt i denne vidunderlige dialogen mellom Jesus og Kirken, der Jesus sier: \u00abJa, jeg kommer snart,\u00bb og bruden svarer: \u00abAmen. Kom, Herre Jesus!\u00bb (\u00c5p 22:20)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Advent III Advent: Tiden som kommer \u00abSom en skatt… prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb \u00c5 bli kristen inneb\u00e6rer at man<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3734,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3735","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3735","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3735"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3735\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3824,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3735\/revisions\/3824"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3734"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3735"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3735"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3735"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}