{"id":3429,"date":"2020-12-02T23:45:10","date_gmt":"2020-12-02T22:45:10","guid":{"rendered":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3429"},"modified":"2020-12-03T10:45:23","modified_gmt":"2020-12-03T09:45:23","slug":"advent-ii-vakenhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/?p=3429","title":{"rendered":"Advent II: V\u00e5kenhet"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: center;\"><span style=\"font-size: 14pt;\"><em>Advent II<br \/>\n<\/em><\/span><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><span style=\"font-size: 14pt;\"><em><br \/>\n<\/em><strong>V\u00e5kenhet<\/strong><em><br \/>\n<\/em><\/span><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><span style=\"font-size: 14pt;\"><em>\u00abSom en skatt&#8230; prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb<br \/>\n<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\"><em>&nbsp;<\/em><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">\u00abHar du sovet godt?\u00bb sp\u00f8r vi hverandre vanligvis n\u00e5r vi m\u00f8tes om morgenen. Derimot sp\u00f8r vi ikke om kvelden: \u00abHar du v\u00e5ket godt?\u00bb Det \u00e5 sove er tydeligvis viktigere enn \u00e5 v\u00e5ke. Men Jesus sier: \u00abV\u00e6r p\u00e5 vakt og v\u00e5k!\u00bb<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">Hva mener han med disse ordene?<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">\u00c5 v\u00e5ke betyr for det f\u00f8rste \u00e5 ikke <em>sove<\/em>. Kontrasten mellom \u00e5 v\u00e5ke og \u00e5 sove kommer kanskje aller tydeligst frem i Getsemane, der Jesus utkjemper sin siste kamp (det greske ordet <em>agonia <\/em>betyr kamp), mens disiplene hans sover. Ikke engang hans gjentatte advarsler form\u00e5r \u00e5 holde dem v\u00e5kne. Allerede p\u00e5 forklarelsens berg hadde disiplene visst at de var flinkere til \u00e5 sove enn \u00e5 v\u00e5ke. \u00abPeter og de andre hadde falt i dyp s\u00f8vn,\u00bb skriver Lukas (9:32). Hvordan kunne de sove n\u00e5r noe s\u00e5 fantastisk foregikk p\u00e5 berget? undres vi kanskje. Men eukaristien er en mye st\u00f8rre begivenhet enn Jesu forklarelse, og kan vi si at vi alltid er \u00e5rv\u00e5kne under messen? Er ikke disiplenes tretthet noe evig moderne? Preges ikke ogs\u00e5 v\u00e5rt liv ofte av slapphet og sl\u00f8vhet, av mangel p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6r og oppmerksomhet? Ville vi \u00e6rlig kunne be med salmisten: \u00abJeg g\u00e5r stadig med livet i hendene, men har aldri glemt din lov\u00bb (Sal 119:109)? Med andre ord: Gj\u00f8r vi virkelig det vi har \u00e5 gj\u00f8re, med livet som innsats? Lever vi ikke snarere i en slags dvale? Ligner vi ikke s\u00f8vngjengere i stedet for de l\u00f8perne som Paulus taler om: De som l\u00f8per for \u00e5 vinne seiersprisen (1 Kor 9:24)? Vi kristne burde v\u00e6re de mest v\u00e5kne mennesker som finnes. Vi er jo lysets og dagens barn. \u00abVi h\u00f8rer ikke natten eller m\u00f8rket til. S\u00e5 la oss da ikke sove som de andre, men v\u00e5ke og v\u00e6re edrue\u00bb (1 Tess 5:5-6).<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">V\u00e5kenhet, n\u00e6rv\u00e6r, bevissthet, oppmerksomhet, er det som burde prege v\u00e5re liv. Den hellige Johannes av Korset beskriver kontemplativ b\u00f8nn som en kj\u00e6rlig oppmerksomhet. Dersom vi har s\u00e5 vanskelig for \u00e5 v\u00e6re \u00aboppmerksomme\u00bb i b\u00f8nn er det kanskje fordi vi aldri ellers er det helt og fullt. Det er ikke rart at vi er s\u00e5 ukonsentrert i b\u00f8nn n\u00e5r vi lever v\u00e5rt daglige liv s\u00e5 ukonsentrert. N\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r inn i adventstiden ville det v\u00e6rt et utmerket forsett \u00e5 stadig minnes Jesu oppfordring: \u00abV\u00e6r p\u00e5 vakt og v\u00e5k.\u00bb Vi m\u00e5 ikke v\u00e6re som marionetter og la oss styre av alt som tilfeldigvis kommer v\u00e5r vei. Vi har et ansvar, et oppdrag. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re v\u00e5kne og ikke gi etter for sl\u00f8vhet eller tretthet. Hvis vi bare gjennom denne adventstiden jevnlig kunne h\u00f8re Jesus som sier: \u00abHold deg v\u00e5ken!\u00bb<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">\u00c5 v\u00e5ke betyr for det andre, \u00e5 <em>v\u00e6re disponibel, <\/em>\u00e5 st\u00e5 til r\u00e5dighet. Hvis vi holder oss v\u00e5kne er det ikke for v\u00e5kenhetens skyld, men for oppdragets skyld. Vi er v\u00e5kne for \u00e5 kunne m\u00f8te Gud n\u00e5r han kommer, for \u00e5 kunne ta imot den oppgaven han vil gi oss. \u00abSe, her er jeg,\u00bb sier den som er disponibel. Det sier Samuel og Jesaja n\u00e5r Gud kaller p\u00e5 dem. \u00abJeg er Herrens tjenerinne\u00bb, sier den mest disponible av alle mennesker, hun som Kirken i denne adventstid stadig peker p\u00e5. I et menneske som er disponibelt er det plass innvendig det kan ta imot andre enn seg selv. Det er plass til andres sorg og glede. Vi kan alle ganske raskt fornemme om et menneske er disponibelt eller ikke, om det kan v\u00e6re et for oss, eller om det er lukket. Motsetningen til disponibilitet er selvopptatthet. I sannhet et talende ord! Hos noen mennesker er d\u00f8ren alltid forsynt med en lapp som sier opptatt. Det lappen ikke sier noe om, men som alle forst\u00e5r, er at personen det gjelder er opptatt av seg selv. Kanskje vi ogs\u00e5 selv uten \u00e5 vite det setter opp en slik lapp?<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">Slik vi er i v\u00e5re menneskelige relasjoner, slik er vi ogs\u00e5 i v\u00e5r relasjon til Gud: Disponible eller selvopptatte, \u00e5pne eller lukkede. <strong>Gud kommer til oss, ikke bare p\u00e5 den ytterste dag, ikke bare i julen eller i eukaristien, men hele tiden<\/strong>. <strong>Han er alltid p\u00e5 vei<\/strong>. Men er ikke vi alltid, eller nesten alltid, opptatt av oss selv? Da g\u00e5r vi glipp av den gleden Gud vil dele med oss ved \u00e5 la oss delta i hans frelsesverk i verden. I Johannes&#8217; \u00e5penbaring f\u00e5r menigheten i Sardes en skarp advarsel fordi den ikke er disponibel og ikke bryr seg om at Herren kan komme n\u00e5r som helst: \u00abV\u00e5kn opp (&#8230;) Men hvis du ikke v\u00e5ker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen n\u00e5r jeg kommer over deg\u00bb (3:2-3). Det er trist ikke \u00e5 v\u00e6re beredt n\u00e5r Herren banker p\u00e5 d\u00f8ren. Hvor mye mer glede ville vi ikke ha gitt og f\u00e5tt om vi ikke hadde mistet s\u00e5 mange sjanser!<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">\u00c5 v\u00e5ke betyr for det tredje <em>\u00e5 lengte. <\/em>I buddhismen best\u00e5r den h\u00f8yeste fullkommenhet i \u00e5 utrydde lengselen. I kristendommen er det helt annerledes. Der er lengselen hellig. En kristen er jo fylt av Den Hellige \u00c5nd, og \u00c5nden er en str\u00f8m, en str\u00f8mning. Den driver Faderen mot S\u00f8nnen og S\u00f8nnen mot Faderen, den driver oss alle mot hverandre for \u00e5 gj\u00f8re oss til ett. Bibelen sier aldri at vi ikke skal lengte. Bibelens vakre billedbruk viser at den tar skapelsens og menneskets naturlige lengsel p\u00e5 alvor. \u00abLikesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann\u00bb (Sal 42:2), \u00ablikesom trellen f\u00f8lger sin herres h\u00e5nd med \u00f8ynene. Likesom trellkvinnen f\u00f8lger husfruens h\u00e5nd med \u00f8ynene\u00bb (Sal 123:2), \u00abJeg stunder (&#8230;) mer enn vaktmenn etter morgenen\u00bb (Sal 130:6). Gud pleier ikke \u00e5 oppheve, han integrerer. Han har skapt oss som lengtende vesener. Det er aldri galt \u00e5 lengte, bare vi lengter etter den sanne rikdommen. I adventstiden skjerpes v\u00e5r lengsel, samtidig som den kanalisere i riktig retning. Gang p\u00e5 gang gjentas det at Herren kommer, og Kirken blir aldri trett av \u00e5 si: Kom!<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">Meningen med advent er at v\u00e5r lengsel skal gjennomg\u00e5 en indre forvandling. I stedet for \u00e5 splitte v\u00e5r lengsel mellom tusen uvesentlige ting, l\u00e6rer vi oss n\u00e5 \u00e5 lengte etter ham som alene kan fylle v\u00e5r lengselens avgrunn. I stedet for \u00e5 fordele seg p\u00e5 mange sm\u00e5 bekker som renner ut i sanden, burde v\u00e5r lengsel danne en bred og mektig flod som str\u00f8mmer direkte mot Gud. \u00abN\u00e5r jeg bare har deg, \u00f8nsker jeg ikke noe p\u00e5 jorden\u00bb (Sal 73:25). Det g\u00e5r en ubeskrivelig str\u00f8m av lengsel gjennom adventsliturgien. Gud lokker oss. \u00abSe, jeg kommer,\u00bb sier han. \u00ab\u00c5nden og bruden sier: &#8216;Kom!&#8217; Og den som h\u00f8rer dette skal si: &#8216;Kom!&#8217; Den som t\u00f8rster, skal komme, og den som vil, skal f\u00e5 livets vann for intet\u00bb (\u00c5p 22:7,7)..<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">Adventstidens spesielle n\u00e5de er at den skaper en ny v\u00e5kenhet i oss som gj\u00f8r at vi blir disponible for Herren som kommer, og fulle av lengsel etter at han skal komme mer og mer. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 spekulere over den ytterste dag, n\u00e5r og hvordan Jesus skal komme tilbake. Den beste m\u00e5ten \u00e5 forberede oss til den dagen p\u00e5, er \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lengselsfullt \u00e5pne n\u00e5 at han kan komme inn i oss n\u00e5r han vil.<br \/>\n<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 14pt;\">Det vidunderlige er at han <em>alltid<\/em> vil.<br \/>\n<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Advent II V\u00e5kenhet \u00abSom en skatt&#8230; prekener av Wilfrid Stinissen o.c.\u00bb &nbsp; \u00abHar du sovet godt?\u00bb sp\u00f8r vi hverandre vanligvis<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3429","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3429","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3429"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3429\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3456,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3429\/revisions\/3456"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3429"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3429"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jessheim.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3429"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}